Mange har etter det Dagbladet og VG skriver reagert på at Trond Giske vil bli finanspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. Det er ingen grunn til å reager negativt på det.

Våre øverst tillitsvalgte må sikres de viktigste talerstolene.

Trond er valgt som nestleder i Arbeiderpartiet, og det skulle bare mangle at en som paritet har valgt til å være en av de fire i vår toppledelse,  skal stå først i køen når det skal tildeles arbeidsoppgaver for de neste fire årene. Det er disse fire vi har valgt til å være våre mest synlige politikere, og da ma de plasseres i de komiteene de mener de har mest å bidra med, og der de kan bli mest synlig. En så hva som skjedde da da Kristin Halvorsen gikk fra å være finansminister til å være utdanningsminister. Hun mistet stor pondus i forhold til å være finansminister.

Ingen av dagens partiledelse har har som partiledelse, tidligere fått anledning til å velge stortingskomiteer etter stortingsvalg. Etter forrige valg var det Jens Stoltenberg og Helga Pedersen som var henholdsvis leder og nestleder. Lederskifte skjedde i perioden og etter det nye Stortinget i 2013 var valgt. Det skulle bare mangle at ikke arbeiderpartiet nå i 2017 lot partidemokratiet få virke slik at de vi har valgt til å være vår fremste talsmenn skal få de viktigste talerstolene. Det er det som er partidemokrati. Medlemmene velger sine høyest tillitsvalgte, og de kvitterer ut med å gjøre de viktigste og synlig jobbene. Det er ikke parti demokrati når en eller annen pekes ut til å sitte i den og den komiteen av en valgkomite satt ned av stortingsgruppen. Det er i beste fall en praktisk ordning.

Angrepene på Trond Giske er feil. Ingen har mer politisk kompetanse enn han.

En av de som hardest til verks er Marie Simonsen  i Dagbladet og trioen i VG. Hun trekker inn flere og får dem til å si at Trond ikke er kompetent, omtrent som en politiker skal være en fagperson.

Er det noen person som er kompetent som politiker så er det Trond Giske Han har vært med en i en mannsalder. Har vært leder av AUF, Han har vært minister tre ganger – Utdanningsminister, Kulturminister og Næringsminister. Det er ikke en eller to mastergrader i økonomi som teller, men politisk evne og erfaring.

Mange av våre fineste politiker har ikke hatt formell kompetanse innen område de leder.

De flotteste finansministrene helt fra Trygve Bratteli som var bygningsarbeider til Gunnar Berge som var platearbeider, hadde ingen økonomiutdannelse, men begge  hadde det som trengtes for å være en gode finansministre. I Sverige er min tidligere forbundslederkollega Stephan Løvfen i det svenske søsterforbundet til Industri Energi og Fellesforbundet blitt statsminister. Han er sveiser.  Å bruke formell kompetanse som utgangspunkt for et politisk valg blir feil uansett hvem det brukes mot. Det er kompentansen som politiker  de trenger.

Vi trenger Trond Giske i en fremskutt posisjon.

Trond klarte seg godt i alle debattene i valkampen og valset opp med Listhaug og andre. Han må ha en talerstol der vi kan få mest mulig ut av han. Det er en mann som aldri har skuffet. Sist var han næringsminister og gjorde en kjempejobb. Marianne Martinsen er ung og bør kunne få en annen framtredende posisjon.