Det er gått fem år siden den uavhengige 22. juli-kommisjonen la frem sin åpne rapport etter terroren som rammet Norge, regjeringskvartalet og AUF sin sommerleir på Utøya. (Gjørv- kommisjonen).  Kommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Har regjeringen fått slakt av riksrevisjonen

Gjørv- kommisjonens rapport er den desidert grundigste og mest omfattende faglig kompetente beredskapsgjennomgangene vi har hatt i landet noensinne.

Riksrevisjonen har i år kommet med en rapport som visstnok slakter beredskapen og samarbeidet mellom politiet og forsvaret, men vi vet ikke.

Regjeringen har hemmeligstemplet rapporten fra Riksrevisor, så vi vet bare det vi leser i avisene.

Les Aftenpostens sak: Riksrevisjonen slår alarm om svikt i regjeringens beredskapsarbeid

Derfor er det vanskelig å ta stilling til statsministeren når hun hevder beredskapen er styrket.

Les Aftenpostens sak: Solberg avviser beredskapskritikken: – Norge er blitt sterkere og tryggere

Kritikere sier beredskapen er ikke bedret etter 2011

Statsministerens budskap er det motsatte av hva flere kritikere har uttalt – at beredskapen ikke er bedret etter 2011.

Når det er så stor uenighet om situasjonen når det gjelder samfunnsberedskapen – viser det at det er på høy tid med en uavhengig evaluering – som også konkret går gjennom hvordan de 31 anbefalte tiltakene fra Gjørv- kommisjonen er fulgt opp de fem årene som er gått siden de ble lagt frem.

Dersom statsministeren ikke er villig til å igangsette en ny uavhengig åpen og ærlig gjennomgang av beredskapen – og som også konkret går gjennom oppfølgingen av Gjørv- kommisjonens anbefalinger, blir det åpenbart vanskelig å ta hennes utsagn om at beredskapen er styrket som noe annet enn kun et valgkamputspill fra Høyre.

Tåler statsministerens uttalelser en ny uavhengig beredskapsgjennomgang?

Gjørv- kommisjonens oppfatning var at det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt.

Etter kommisjonens syn hadde Storting og regjering gjennom stortingsmeldinger og sentrale lovverk på samfunnssikkerhetsområdet foretatt rimelige avveininger mellom åpenhet og sikkerhet, og på de fleste områder stilt opp fornuftige ambisjoner for sikkerhetsnivået i samfunnet.

Utfordringen slik kommisjonen så det i 2012, ligger i å skape bedre samsvar mellom ord og handling.

Det overordnede spørsmålet en ny uavhengig beredskapsgjennomgang kan avklare på en langt bedre måte enn ordskiftet politikerne mellom, er om det er blitt bedre samsvar mellom ord og handling i 2017 enn hva Gjørv- kommisjonen avdekket i 2012

Her gjengis de 31. tiltakene som Gjørv- kommisjonen konkluderte med i sin rapport som ble avgitt til daværende statsminister Jens Stoltenberg den 13. august 2012.

  1. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til
      • risikoerkjennelse,
      • gjennomføringsevne,
      • samhandling,
      • IKT-utnyttelse, og
      • resultatorientert lederskap.

    For å støtte opp om disse holdningsendringene anbefaler vi i tillegg en rekke mer spesifikke tiltak
    Disse må sees i sammenheng med de forutgående kapitler, der de fleste er begrunnet og forklart i mer detalj.

  2.  Både Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet bør ha jevnlige møter for å orientere seg om utviklingen i det samlede trussel- og risikobildet og sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg. Lederne for PST, E-tjenesten, NSM og DSB, samt forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Oslo bør delta.
  3.  Et moderne planverk som identifiserer og knytter sammen samfunnets tiltak ved terrortrusler og eventuelle framtidige terrorhandlinger, må etableres. Dette kan gjøres ved å revidere Sivilt beredskapssystem eller ved å erstatte det.
  4. Ved eventuelle framtidige angrep og alvorlige trusler må planverk benyttes på alle nivåer. Bruk av planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt. Realistiske redningsaksjoner og håndtering av evakuerte og pårørende bør inngå i øvelsene.
  5. Det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser.
  6. Sikkerhetslovens bestemmelser som pålegger tiltak for objektsikring, må gjennomføres på en offensiv måte. NSM må føre tilsyn med objektsikring. Det bør utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres og fordeles mellom politi, Forsvaret og objekteier. Det må gis anledning til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene.
  7. Justis- og beredskapsdepartementet må sette resultatorientert arbeid med sikkerhet og beredskap høyere på sin agenda, etablere en systematisk arbeidsform rundt sitt samordningsansvar og styrke den strategiske styring og oppfølgning av politiet, PST, NSM og DSB.
  8. Dagens straffelov § 161 bør videreføres i den nye straffeloven av 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, slik at også oppbygging av kapasitet vil være ulovlig når det er gjort i hensikt å begå alvorlig kriminalitet.
  9. Det bør gjøres straffbart å motta terrortrening.
  10. Halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.
  11. Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres.
  12. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning.
  13. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk.
  14. Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres.
  15. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.
  16. Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire.
  17. Det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt.
  18. Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.
  19. Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableressamarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasiteti andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.
  20. Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Det bør vurderes om Forsvaret skal ha ytterligere støtteoppgaver til politiet ved terrorangrep.
  21. Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering inkludert å sikre ressurser til øvelser.
  22. Taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner.
  23. Personell i alle nødetater må trenes for å kunne utnytte potensialet som ligger i Nødnett. Inntil systemet er ferdig etablert i hele landet, må det sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband.
  24. Et oppdatert regel- og planverk for redningstjenesten som avklarer ansvar og roller, må på plass, herunder regler for arbeid i usikrede områder.
  25. PST må utvikle ledelse, organisasjonskultur, arbeidsprosesser og mål som er bedre tilpasset tjenestens oppgaver, samtidig som rammer satt av hensyn til demokrati og personvern fortsatt respekteres. Særlig viktig er det å utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler.
  26. PST må raskt få på plass en IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen.
  27. PST må ta mer initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med andre etater, herunder det ordinære politi og Etterretningstjenesten. Taushetsbestemmelsene i lovgivningen bør harmoniseres med det etablerte regelverket for PSTs arbeid, slik at PST kan få tilgang til relevant informasjon fra andre etater i de tilfeller da de selv har lov til å registrere opplysninger eller opprette sak. Videre bør ikke taushetsbestemmelser være til hinder for at andre offentlige etater kan tipse PST der etatene oppfatter at det er grunn til å undersøke om det foregår terrorplanlegging.
  28. I de tilfeller der PST selv har anledning til å bruke skjulte metoder i Norge, må det avklares at lovgivningen også gjør det mulig for PST å be Etterretningstjenesten om bistand til innhenting av informasjon om norske og utenlandske borgere i utlandet. Tilsvarende må Justis- og beredskapsdepartementet avklare at lovgivningen tillater PST å utlevere informasjon fra kommunikasjonskontroll og andre innhentingsmetoder til Etterretningstjenesten der dette er nødvendig forå støtte opp om de to tjenestenes lovlige arbeid.
  29. Det eksisterende regelverket for når inngripende metoder som ransaking og avlytting er tillatt, bør få sin parallell i et regelverk for PSTs antiterrorarbeid i det digitale rom.
  30. Ved terroranslag eller terrortrusler mot norske interesser må PST være seg bevisst sitt særlige ansvar for proaktivt å informere nasjonale myndigheter og relevante etater om sin vurdering av trussebildet slik at tiltak kan treffes i tide. I tillegg må PST ta større selvstendig initiativ til å avdekke og avverge ytterligere anslag.
  31. For å sikre god ressursutnyttelse og optimal bruk av kompetanse og kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe terrorhandlinger, bør det foretas en gjennomgang av måten de nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenestene koordineres og samhandler på i møte med et usikkert framtidig trusselbilde.