Arbeiderpartiet har 4 prioriterte satsningsområder / løfter i sin valgkamp. Det er Arbeid – Skole – Helse – Klima. For Arbeiderpartiet er arbeid for alle den helt sentrale og største utfordring i den kommende stortingsperiode.

Sysselsettingsutfordringen.

Arbeidsledighetstallene diskuteres på basis av forskjellige data, tolkninger og meninger. Imidlertid er arbeidsledigheten høy enten man bruker de eller de data. Den type registrering, aku-ledigheten som SSB anvender, er den vanligste og er også den type registrering som andre land bruker slik at resultatene er sammenlignbare med de vi skal sammenligne oss med. I februar 2017 var aku-ledigheten 120.000 personer tilsvarende en arbeidsledighet på 4,3%. I mars var aku-ledigheten 124.000 personer tilsvarende en arbeidsledighet på 4,5%. I tillegg hevdes det at 70.000 ungdommer er permanent utenfor både skoleutdannelse og arbeidslivet. Disse «hører ikke hjemme» i aku-statistikken. Arbeids-ledigheten blant ungdom generelt omtales å utgjøre 10%. I tillegg øker langtids arbeidsledigheten. Det i seg selv er et problem, men i tillegg kommer at antallet som er langtidsledige så lenge at de etter to år mister retten til dagpenger øker også. De økonomiske konsekvenser for familien blir dramatisk. Arbeidsledigheten er altså bekymringsfull høy og mer kompleks enn hva mange er klar over.

Petroleumsvirksomheten – nøkkelen til sysselsetting og industrivekst.

Det som særlig har løftet sysselsettingen i tidligere år har vært utviklingen i petroleumsvirksomheten. På sitt høyeste aktivitetsnivå, under den gunstige oljeprisen, var sysselsettingen, inkludert dens ringvirkninger, på over 260.000. Det kraftige oljeprisfallet førte til store konsekvenser for sysselsettingen med bortfall av 50 – 60.000 arbeidsplasser i direkte tilknytning til petroleumsvirksomheten.

I tillegg kommer en betydning som ikke får samme omtale, nemlig at olje- og gass industrien er en viktig for industri- og teknologiutvikling. Nye industriutfordringer stiller kontinuerlig nye krav til teknologiske løsninger både på sokkelen og på fastlandet. Teknologiutviklingen i olje- og gass industrien har kontinuerlig løst stadig nye utfordringer på sokkelen samtidig som aktiviteten også står for viktig kunnskaps- og idéoverføringer til eksisterende og ny fastlandsbasert industrivirksomhet. Petroleumsvirksomheten er av særdeles stor betydning for både sysselsettingen og industriutviklingen i hele Norge.

Norsk olje- og gassindustri er verdens reneste.

Norsk olje- og gassindustri (petroleumsvirksomheten) står i en særstilling innen global olje- og gass industri som følge av at den har de beste klima- og miljøreferansene blant samtlige. Ingen andre land har lavere utslipp per produsert enhet enn norsk petroleumsvirksomhet. Norsk petroleumsvirksomhet har derfor verdens minst negativ miljø og klima effekt. Norsk petroleumsvirksomhet drives i tråd med Brundtland kommisjonens prinsipp om bærekraftig industriaktivitet. Hadde verden vært ideell skulle olje- og gass industrien bare vært drevet ihht bærekraftig prinsippet. Verden er, som kjent, ikke ideell og konsekvensen av det er at jo mer olje- og gass som produseres globalt av andre enn Norge jo høyere blir den globale forurensingen.

Konsekvensutredning av Nordland 6 må bekreftes.

Av Arbeiderpartiets 4 prioriterte satsningsområder omfattes 2 av norsk petroleumsvirksomhet. Nemlig både sysselsettingsutfordringene og løsninger og løsningsmuligheter av klima- og miljøutfordringer. Derfor er det av avgjørende betydning at konsekvensutredningen av Nordland 6 kommer i gang umiddelbart i den nye stortingsperioden. Norge trenger sysselsettingen og økonomien fra denne industrien og verdens klima trenger Norges positive effekt av norsk miljø- og klimastandard. Senest er dette bekreftet i mai måned da IEA anbefalte at Norge åpner nye arealer for olje- og gassleting fordi verden trenger denne energien og fordi den reneste olje- og gass produksjonen kommer fra Norge.

Blir det noen konsekvensutredning i neste stortingsperiode? I 2005 inngikk SV og Sp i Stoltenberg I regjeringen. SV ville ikke ha petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Styrkefordelingen i regjeringen skulle tilsi at hva SV mente var ganske uinteressant. I Stortinget var situasjonen at ca 75% av stortingsrepresentantene, herunder Arbeiderpartiet, ville ha konsekvensutredning. Men slik ble det altså ikke. Arbeiderpartiet tillot at SV stoppet konsekvensutredningen.

I 2009 kom Stoltenberg II regjeringen. Også da ville ca 75% av stortingsrepresentantene, herunder Arbeiderpartiet, ha konsekvensutredning, men SV sa fortsatt nei. Og slik ble det.

I 2013 kom regjeringen Solberg. Fortsatt var det slik at ca 75% av stortingsrepresentantene ville ha konsekvensutredning, men nå dukket de to små samarbeids partier V og KrF opp og de ville ikke ha noen konsekvensutredning. Og slik ble det.

Oppsummert viser dette en situasjon som er vanskelig å forstå. Løftene om konsekvens-utredning, som de store partiene med til sammen ca 75% av stortingsrepresentantene hadde gitt, skulle selvsagt ha ført til aktivitet, men i stedet ble løftet i tre etter hverandre stortingsvalg brutt da regjeringene tiltrådte.

Så hva gjør velgerne nå etter 12 år og tre stortingsperioder med helt konkrete løftebrudd om konsekvensutredning? I neste stortingsperiode har alle de mindre partiene som nå sitter på stortinget, SV, KrF, Sp, V og MDG erklært at de står for både nei til konsekvensutredning og for flere av de også nei til petroleumsvirksomhet generelt.

Noen av disse partier er nødvendig for Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg om de skal danne en flertalls regjering.

Får vi løfter som vi kan tro på denne gangen?

Hvem av disse to mulige statsministre er villig til å gå ut og slå fast at dersom de vinner skal konsekvensutredning av Nordland 6 denne gang iverksettes uansett hvilket parti som blir med i deres regjering.

Eller skal de love at om de ikke får samarbeidspartnere som er villig til å love støtte til konsekvensutredning så går de for en mindretalls løsning fordi konsekvensutredningen skal det bli noe av. For det skal vel være slik denne gang at velgerne skal kunne stole på løfter gitt i partiprogrammer om konsekvensutredning i neste stortingsperiode?