Legger ut et innlegg jeg skrev i Klassekampen idag om det å si opp EØS avtalen for å falle tilbake på handelsavtalen fra 73. Det kan skje, men  kun noe som vil finne sted om EU syns det er greit. Og det kan man ikke gamble på selv om det er en mye dårligere avtale for oss.  Det er en kommentar til et innlegg Morten Harper fra Nei til EU skrev på lørdag. 
Gambling i Brussel?
I lørdagens utgave av Klassekampen kaller Morten Harper fra Nei til EU Nærings- og fiskeridepartementet for «Departementet for feilinformasjon». Det får være en sak mellom han og departementet. Det jeg vil kommentere er den villedende informasjonen ha selv kommer med.
 
Harper skriver: «Lenge før EØS-avtalen ble inngått var det også tollfrihet for industrivarer til EU. Det er regulert av frihandelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU i 1973. Dersom EØS-avtalen sies opp, vil denne frihandelsavtalen igjen regulere handelen. Det følger av EØS-avtalens artikkel 120».
 
Dette er riktig, men han glemmer en svært viktig forutsetning for at dette skal kunne skje, nemlig at EU aksepterer at Norge sier opp EØS-avtalen og lar oss beholde handelsavtalen. Det styrer de fullt ut ved at de har rett til å si opp handelsavtalen med samme oppsigelsestid som vi sier opp EØS-avtalen. Det følger av oppsigelsesklausulen: «Avtalen kan sies opp av hver av de kontraherende parter ved å melde dette til den annen kontraherende part. Avtalens gyldighet utløper tolv måneder etter tidspunktet for denne meddelelse.»
 
Det som da er realiteten, er at om Norge sier opp EØS-avtalen tolv måneder før utløp, så vil EU svare med å si opp handelsavtalen tolv måneder før utløp. Ingen av avtalene har klausuler som forutsetter at det skal føres forhandlinger før utløp. Det betyr at fra oppsigelsen er sendt og det kommende året, er det ingen som vet hvilke vilkår norsk handel med EU vil ha når året er omme og begge avtalene vil være bortfalt.
 
Ved å si opp EØS-avtalen gambler man på at EU vil la være å styrke sin posisjon gjennom en oppsigelse av handelsavtalen, eller på at de skal være villig til å føre forhandlinger om nye avtaler før avtalene er utløpt. Å håpe på at EU skulle gjøre noe slikt, vil være utrolig naivt. EU er ikke amatører i forhandlinger, og de vil være opptatt av en best mulig løsning for seg. Den dagen avtalene er utløpt og vi står der uten handelsløsninger, blant annet for 60 prosent av eksporten vår, vet EU at de har en sterk forhandlingsposisjon. Den vil de benytte seg av.
 
Skulle noen likevel finne på å gjøre noe slikt, vil det være å skape usikkerhet for titusenvis av arbeidere og bedriftseiere som kun vil vite en ting: at ett år fra EØS-oppsigelsen ble sendt, har man verken en EØS-avtale eller en handelsavtale å lene seg på. Det vil være gambling.