I april 2016 avsa Eidsivating Lagmannsrett en dom der det ble akseptert at de ansatte på Fossumkollektivet kunne gå 84 timers arbeidsuke i en såkalt  medlever turnus. En turnus der skiftbytene er få og arbeidsøktene lange. Dette gjør at pasientene får mer stabile forhold. Ordningene etableres helt uten fagforenings-medvirkning og baseres på en forskrift, et samtykke fra den enkelte og arbeidsgivers styringsrett.     

Før dommen ble avsagt innhentet de EFTA domstolens syn på saken. De ville vite hvorvidt dette kunne være i strid med EUs arbeidstidsdirektiv.  EFTA domstolen på sin side hentet inn EU kommisjonens syn (EUs regjering). 

Det var tre spørsmål som de ba om svar på. Det en bør merke seg at i samtlige svar hadde EU kommisjonen et mer arbeidstakervennlig svar enn det EFTA domstolen hadde.  

Er det lovlig med gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 84 timer i en medlever turnus.

Det første spørsmålet var: Innebærer gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 84 timer (“7-7- turnus”) i medleverforhold et brudd på Arbeidstidsdirektivet art. 6, jf. art. 22 nr. 1 bokstav a (direktiv 2003/88/EF)?

EU- kommisjonen (regjeringen) svarer slik og mener det er brudd på arbeidstidsdirektivet:  

En gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 84 timer (“7-7-turnus”) er ikke forenlig med arbeidstidsdirektivet artikkel 6, jf. artikkel 22 nr. 1 bokstav a).

EFTA domstolen er uenige og besvarer spørsmålet slik: 

I lys av det ovenstående må svaret på det første spørsmål bli at en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 84 timer i medleverforhold er forenlig med direktivet artikkel 6 i tilfelle som omfattes av artikkel 22 nr. 1 bokstav a), forutsatt at arbeidstakeren uttrykkelig, frivillig og individuelt har samtykket til å utføre slikt arbeid, og forutsatt at de generelle prinsipper om beskyttelse av arbeidstakerens sikkerhet og helse etterleves. Dette innebærer at dersom en EØS-stat benytter muligheten direktivet artikkel 22 nr. 1 gir, må nasjonal lovgivning ta tilbørlig hensyn til arbeidstakernes fysiske og psykiske velferd. En slik arbeidstidsordning er imidlertid forenlig med direktivet artikkel 3 og 5 bare dersom vilkårene for anvendelse av unntaket i artikkel 17 nr. 2, sammenholdt med artikkel 17 nr. 3 bokstav c) i), er oppfylt.

Kan arbeidstaker trekke tilbake et samtykke som er gitt

Det andre spørsmålet var: Er en nasjonal bestemmelse som går ut på at arbeidstakers samtykke til å arbeide utover 60 timer per uke i medlever forhold ikke kan trekkes tilbake forenlig med de rettigheter som gis arbeidstaker etter Arbeidstidsdirektivet art. 6 jf. art. 22?

Nok en gang er EU kommisjonen mer i favør av arbeidstakerne enn EFTA domstolen og svarer slik: 

En bestemmelse i nasjonal lovgivning som går ut på at arbeidstakers samtykke til å arbeide utover 60 timer per uke, ikke kan trekkes tilbake, er ikke forenlig med arbeidstidsdirektivet artikkel 6, jf. artikkel 22.

EFTA domstolen på sin side synes det er helt greit at samtykke ikke kan trekkes tilbake og svarer slik:  

Svaret på det andre spørsmål må derfor bli at en nasjonal bestemmelse som innebærer at en arbeidstakers samtykke til å arbeide utover 60 timer per uke i medlever forhold ikke kan trekkes tilbake, er forenlig med direktivet artiklene 6 og 22, forutsatt at de generelle prinsipper om beskyttelse av arbeidstakernes sikkerhet og helse etterleves.

Oppsigelse av ansatte som ikke vil gi samtykke til å arbeide ut over 48 timer i medlever turnus 

Det tredje spørsmålet var dette:  Vil en oppsigelse som følge av manglende samtykke til en arbeidstidsordning utover 48 timer i løpet av en syvdagers periode være å anse som en reaksjon/“last” som omfattes av Arbeidstidsdirektivet art. 22 nr. 1 bokstav a jf. bokstav b?

EU kommisjonen er klar. Oppsigelse kan ikke gis i et slikt tilfelle og svarer slik: 

Oppsigelse som følge av manglende samtykke til en arbeidstidsordning utover 48 timer i løpet av en syvdagers periode er å anse som en reaksjon/“last” som omfattes av arbeidstidsdirektivet artikkel 22 nr. 1. Oppsigelsen er derfor uforenlig med arbeidstidsdirektivet.

EFTA domstolen på sin side synes det er ok at folk sies opp i et slikt tilfelle,  og svarer slik: 

Svaret på det tredje spørsmål må derfor bli at et varsel om endringsoppsigelse som gis etter at en arbeidstaker har nektet å samtykke til en arbeidstidsordning utover 48 timer i løpet av en syvdagers periode, ikke er å anse som en skade etter direktivet artikkel 22 nr. 1 bokstav b), dersom oppsigelsen av arbeidsforholdet er begrunnet i forhold som er helt uavhengige av arbeidstakerens manglende samtykke til å utføre slikt ekstra arbeid

Dette er en av de meningsløse tingene med EØS avtalen. At vi trenger et eget overvåkningsorgan som ESA tror jeg er nødvendig så lenge vi ikke er med i EU.  Men hva vi skal med EFTA domstolen skjønner jeg ikke. På det tidspunktet uttalelsen ble gitt var domstolen ledet av Carl Baudenbacher som er en sveitsisk jurist og satt der på vegne av Liechtenstein.  Ved å fjerne denne domstolen kunne vi fått bedre avgjørelser og spart mye penger. Vi kunne i stedet på samme måten som de 28 EU landene, latt EU domstolen dømme.

I denne saken la Eidsivating Lagmannsrett til grunn EFTA domstolens syn  Det endte opp med 84 timers uke, rett til å si opp folk som ikke samtykket til lange økter, og ingen rett for ansatte til å trekke tilbake samtykke når det først var gitt. Skammelig.