Hvorfor slipper Statoil så lett unna

Hvorfor slipper Statoil så lett unna

Gasskraftverket på Mongstad ble presentert som selve månelandingsprosjektet i kampen for reduserte klimautslipp. Nå blir det nedlagt i klimakampens navn. Forstå det den som kan.
Statoils nedlegging av gasskraftverket på Mongstad medfører at Statoils engasjement i karbonfangst og -lagring (CCS) flyttes til prosjekter på Østlandet. Hordaland raser ned på lista over fylker som står fremst i kampen mot utslipp av klimagasser. Arbeidsplasser tapes og regningen sendes til norsk kraftforedlende industri, næringsliv generelt og befolkningen. Avtalen mellom Mongstad og Troll derimot, sørget for at næringen selv tok kostnadene for eget kraftbehov – samtidig som den bidro til globale utslippsreduksjoner. En rettferdig løsning for både folk og klima.

Byggingen av gasskraftverk

For en del år tilbake gikk der en diskusjon om vi skulle bygge gasskraftverk eller sterkt forurensende gasskraftverk – gasskraftverk med eller uten rensing.

Det store gjennombruddet kom i 2006 da den rød/grønne regjeringen og Statoil inngikk avtale om at Statoil kunne bygge gasskraftverk på Mongstad med krav til CO2-håndtering. På det tidspunktet planla BKK også et gasskraftverk på grunn av strømsituasjonen i området.

Det ble også bestemt at det skulle bygges et testanlegg som skulle teste ulike gasskonsentrasjoner og ulike teknologier med tanke på karbonfangst og -lagring (CCS) . Fullskala-rensingen skulle betales av staten. Utbyggingen ble startet og både testanlegget og gasskraftverket ble startet opp. Et fantastisk prosjekt midt i blinken med tanke på den klimautfordringen verden står overfor. Nordhordland var plutselig i tet i verden med tanke på å bekjempe klimautslippene.

Avviklingen

Men renseanlegget lot vente på seg og i 2013 bestemte regjeringen seg for å avvikle hele renseprosjektet. Utrolig skuffende.

Nå kommer avviklingens fase 2. Gasskraftverket skal også avvikles i 2020. Da er det lite igjen av dette månelandingsprosjektert som skulle vise veg i klimakampen og sette Norge på kartet. Hvor lenge TCM testanlegget blir stående er uvisst.

Hva betyr dette?

Det er helt åpenbart at dette svekker Hordaland og spesielt Nordhordland sin posisjon i klimakampen. Kampen mot klimautfordringen siden Kyotoavtalen har på ingen måte lykkes, og kan bare lykkes om vi får på plass rensing av CO2. Karbonfangst og -lagring er også nødvendig dersom vi skal redusere CO2-innholdet i atmosfæren ved at utslipp fra biobrensel renses for CO2.

Her lå vi fremst og Staten hadde garantert for utbyggingskostnadene. Hadde vi fått til en fullskala rensing på Mongstad av både raffineri og gasskraftverk, hadde Hordalands CO2-utslipp vært halvert i en jafs. Knapt en politiker har latt høre fra seg. Alt har druknet i det skreddersydde budskapet fra Statoils hundretalls kommunikasjonsfolk og miljøbevegelsen applaus for nok et vedtak uten noen form for klimaeffekt, men med solide inntekter til sponsorene deres.

Grenland og Nordsjøen

Nå flyttes all CCS-satsing til industrien i Grenland, og lagringen skal skje via båt til en brønn i Nordsjøen. Vel og bra, dette er også nødvendig. Men ingenting imot det vi kunne fått til på Mongstad, ved å ha et av Nord-Euuropas største industrianlegg som renser utslipp for CO2, og som sender gassen via rør ut i havet for å deponere CO2 der.

Tenk hvilket attraktivt industriområde dette ville ha vært! Nå står raffineriet igjen, fortsatt som Norges største CO2 punktutslipp, mens industrien andre steder renses for statlige penger.

Økte globale utslipp

Nå jubler miljøbevegelsen for at gasskraftverket skal legges ned. Men hva er det de jubler for? Jo, høyst sannsynlig for økte globale utslipp. Mongstad-verket er i kvotepliktig sektor. Kvotene som verket kjøper i dag vil nå gå til annen industri, i all hovedsak til utlandet, slik at de kan slippe ut akkurat like mye CO2 som Mongstad-verket gjør i dag.

I tillegg blir gassen som ikke lengre skal brukes på Mongstad, sendt til utlandet hvor mye av gassen blir brukt mindre effektivt og utenfor kvotepliktig sektor. Derfor vil totale utslipp av CO2 og NOx kanskje dobles.

Karbonlekkasje

Det blir som om Europa har lov å fylle en 10-liters flaske med vann. 9 liter fylles av Europa og en av Norge. Dersom ikke Norge fyller sin liter på flasken kan Europa fylle en liter mer. Den literen Norge ikke fyller på flaske kan vi selge fritt. Det betyr da en liter på flasken for å fylle den og en liter til fritt salg. En liter utslipp blir til to liter utslipp.

Nedleggingen er således ikke noe gledens dag for miljøet. Det er et klassisk tilfelle av karbonlekkasje.

Hvorfor avvikler Statoil?

Det er i alle fall ikke av hensyn til miljøet. I sin tid ble gasskraftverket på Mongstad presentert som selve månelandingsprosjektet i kampen for reduserte klimautslipp, nå blir det nedlagt også i klimakampens navn. Forstå det den som kan.

Mongstadkraftverket er et av verdens mest effektive kraftvarmeverk, med virkningsgrad på ca. 80 prosent. Dette er nær dobbelt så effektivt som gasskraftverk i Europa.

Troll

Troll-feltet har vært forsynt med kraft fra Mongstad siden 2005. Gjennom en bytteavtale mellom Mongstad og Troll, forsynes Mongstad med gass fra Troll (for å produsere damp til raffineriet) og Troll med kraft. Å forsyne Troll med kraft fra Mongstad var en svært positiv utvikling for globalt miljø, ettersom Troll før det, fra 1996, var elektrifisert med vannkraft fra land.

Det hevdes at prisen på gass var hovedårsaken til nedleggelsen. Gassprisene til land er ikke markedsbasert. Hvorfor ikke selge gass til seg selv for samme pris som de selger injeksjonsgass til seg selv?? Hvorfor kan ikke staten øke tariffen i transportrørene slik at det blir billigere å ta ut gass i nærheten av feltene? Slik kunne man gjort gasskraftverket lønnsom.

Høyere strømkostnader

Når kraftvarmeverket på Mongstad legges ned, vil Troll igjen elektrifiseres med vannkraft fra land og kvoter frigjøres. Det er et tilbakeskritt, og gassen som Troll leverer til Mongstad i dag vil eksporteres til utlandet og mindre effektiv bruk – i tillegg til at gass brukes utenfor kvotepliktig sektor.

I tillegg til økte globale klimautslipp, vil elektrifisering av plattformer med vannkraft fra land også medføre økte strømkostnader. Den enkle årsaken til økte kostander, er at kraftetterspørselen øker betydelig når plattformer henter store mengder kraft fra land. Elektrifisering av olje- og gassnæringen medfører også enorme investeringer i kraftnett. Regningen sendes til grønn, norsk kraftforedlende industri, næringsliv generelt og befolkningen.

Avtalen som vi hadde mellom Mongstad og Troll derimot, sørget for at næringen selv tok kostnadene for eget kraftbehov – samtidig som det bidro til globale utslippsreduksjoner. En rettferdig løsning for både folk og klima.

Stengt for kommentarer.