Equinor bør kvitte seg med utenlandsengasjementet
Dette innlegget ble skrevet i mai 2018 da navneskiftet fra Statoil til Equinor var på trappene. Konklusjonene er enda mer riktig i dag. Norge trenger ikke idag et statsselskap for å drive oljevirksomhet i utlandet. Tittelen den gang var Når Statoil svikter meg, svikter jeg Statoil. Vi klarer oss uten dere.
Her er innlegget :
I en britisk avis forleden stod dette om Statoil:
One of Europe’s largest energy companies, Statoil, plans to change its name to «Equinor» this month as it increases its focus on offshore wind and takes the focus off of crude oil.
Hvem er det Statoil prøver å lure.
Hvem er det Statoil prøver å lure. Jeg er fristet til å si: bare bli Equinor, vi klarer oss uten dere.
Statoil ble bygget opp i en tid da vi var i ferd med å bli en oljenasjon. Statoil har vert symbolet og flaggskipet vårt, både her hjemme og internasjonalt. I de kretser jeg har vanket har både «Stat» og «oil» vert sett på som hedersbetegnelser. «Stat» fordi det symboliserer at det er det norske folk som står som hovedeier av selskapet. «Oil» fordi det er navnet på den viktigste energikilden i verden, og som har gjort at det lever flere milliarder mennesker mere på denne jorden enn det ellers ville gjort.
Jeg er svært skuffet over navneskiftet i Statoil
Men nå er ikke dette godt nok. Jeg er skuffet. Jeg har selv jobbet i Statoil. Jeg har vært tillitsvalgt for Statoilansatte i 40 år. Far, svigerfar, familie, har jobbet der. Naboer det samme.
Jeg er skuffet over ledelsen i Statoil, jeg er skuffet over Frp satasråden som aksepterer at Statoil skal bli et vindmølleselskap fremfor et oljeselskap, jeg er skuffet over sosialistpartiet SV og jeg er skuffet over fagforeningene i Statoil som tydeligvis synes dette er helt greit. At Statoil skulle få gå fra å være et oljeselskap til et vindmølleselskap uten et kny fra fagforeningene og fagforbundene hadde jeg aldri trodd.
De jeg er stolt av er Arbeiderpartiet, som tok dette opp på Stortinget. Dette var viktig selv om vi ikke fikk flertal i komiteen, da med Rødt og Senterpartiet som hederlige unntak.
Jeg har et forslag
Men som sagt vi skal klare oss uten. Jeg har et forslag.
Staten som største eier i Equinor foreslår at selskapet selger alle utenlandsaktivitetene i selskapet. Det er vel denne delen som idag kalles Lekkvinor. Den seller vi. Inntektene for salget utbetales som som utbytte. Eguinor deles så i to. Den ene delen fusjoneres med Petoro og organiseres som et statsforetak som tar seg av all aktivitet på norsk sokkel. Norsk sokkel skal ha den fulle og hele fokus. Om det skulle være behov for et nytt navn, har jeg eit godt forslag til navn som nå blir ledig. Equinor som da er et rent vindmølleselskapet med Eldar Sætre i spissen, må ha nok penger tilbake til at de kan gjøre en god jobb innenfor vindmøllesatsinga. Vi kan i en slik endringsprosess også benytte anledningen til å styrke andre norske selskap som vil norsk sokkel sitt beste som Aker BP.
Alt dette kan vi få ut av Statoil.
Med dette vil vi oppnå flere ting som jeg håper jeg kan få Arbeiderpartiet med på til neste Stortingsvalg.
- Statens eksponering i oljevirksomheten blir kraftig redusert og risikoen knyttet til utlands engasjement vil forsvinne.
- Statens fokus på gode løsninger på sokkelen bli mye større og vil ikke blir ofret på grunn av forpliktelser ute som tvinger selskapet til investeringer som ikke gavner norsk sokkel.
- Private norske selskaper på norsk sokkel, som Aker BP, kan også styrkes i en slik setting for å få større mangfold på sokkelen.
- Equinor med Eldar Sætre i spissen og med den norske stat som 60% eier, blir et flaggskip i vindmølle- og fornybarsatsing.
- Vi er også kvitt jaget etter internasjonale lederlønninger. Vi kan klare oss med Petoro-lønn. Dog med unntak for Eldar Sætre som skal bygge vindmøller utenfor Skottland.