Verdens energimiks er i endring. Fornybare energikilder øker, men det er usikkert hvor lang tid overgangen vil ta.  Blant annet fordi fremstilling av – og transport av – innsatsfaktorer for å redusere klimagassutslippene, i seg selv vil bidra til økte klimagassutslipp i en lang fase frem til også fremstilling og transport er klimavennlig. Uansett vil verden ha behov for en omfattende olje- og gassproduksjon. Forbrenning av olje og gass vil bli redusert, mens behovet for varer basert på olje og gass vil øke. Gjenvinning av både metaller og olje- og gassprodukter vil derfor bli ennå viktigere. Ikke bare med tanke på klimaet, men også med tanke på klassisk naturvern!

IEA – en erfaren spåmann

Det internasjonale energibyrået (IEA) ble etablert i 1974. Målet var å sikre forutsigbar olje- og gassforsyning, samt få frem informasjon og statistikk om energimarkedene. I dag setter IEA søkelyset på alle energikilder. Energibyrået fører både statistikk og lager prognoser basert på statistikkene, politiske vedtak og kommersielle investeringsbeslutninger i hele verden. Målet er å bidra til en    rasjonell energipolitikk og samarbeid om energiteknologi.

Litt om IEA

Årlige spådommer – World Energy Outlook 

Den viktigste publikasjonen IEA utgir, er World Energy Outlook. Denne viktige analysen legges frem hvert år, og er viktig for både politiske og kommersielle beslutningstakere. Hver fremleggelse etterfølges av store debatter som ofte preges av interessegrupper. De som har interesser i petroleumsrelatert virksomhet mener ofte IEA tar for hardt i når det gjelder utviklingen og andelen av fornybar energi i verdens energimiks. Klima- og miljøgrupperinger derimot mener stort sett IEA sine prognoser ikke fanger utviklingen godt nok, og at fornybar energi vil utvikles mye raskere enn hva IEA sine prognoser forteller. Ser vi på fasiten, så viser utviklingen de senere årene at trenden har vært at IEA har vært for konservativ med tanke på fornybare energikilder.

Nøkkelstatistikk over verdens energir

Spår vekst i øst og reduksjon i vest

Imidlertid er IEA sin World Energy Outlook rapport for 2017 langt mer offensiv enn tidligere. De sier nå at fornybare energikilder, særlig sol, vil vokse dramatisk i årene fremover.

Hovedpunkt for energisituasjonen fremover fra 2017

Hovedtrekkene i IEA sin 2017 – publikasjon, er at energiforsyningen i stor grad vil handle om elektrifisering. Det totale energibehovet vil øke i takt med befolkningsutviklingen, men energieffektivisering bidrar til å dempe veksten. Regionalt vil det bli stor vekst i Asia og moderat reduksjon i energibehovet i vestlige land. Solenergi og vindenergi vil ta en stor del av veksten, mens energiproduksjon basert på kull som begynte å falle for noen år siden, vil falle raskere.

El- biler positivt for mye, men betyr lite for klimaet

Der mye positivt med el- biler som f, eks luftkvalitet og støy, men el- biler redder ikke klimaet skal vi tro IEA – sjefen.

IEA sjefen setter skapet på plass vedrørende el-biler

Under Statoil sin høstkonferanse for noen dager siden, fortalte han at selv en massiv satsing på el- biler bare ville bidra til 1 % av de reduksjonene i verdens CO2 – utslipp som må til for å nå Parisavtalen. En avtale som verdens nasjoner har forpliktet seg til for å redusere de globale CO2- utslippene tilstrekkelig for å forhindre global oppvarming.

Regjeringen om Paris avtalen

Har IEA tatt for mye Møllers tran, eller er vi forutinntatte?

Selv er jeg noe skeptisk til IEA sine siste prognoser. Det handler om at jeg tror IEA nå «har tatt for mye Møllers tran» når det gjelder hvor raskt den fornybare andelen av verdens energimiks vil vokse. Det er bra at IEA er både offensiv og optimistisk. Også jeg håper IEA får rett, men jeg tror rett og slett at det blir for tøft å transformere energiproduksjonen så raskt.  Årsaken er at en rask utskifting av verdens petroleumsbaserte bilpark til el- biler vil kreve betydelig produksjon av metaller og petrokjemiske produkter. Flere mennesker betyr også at det må bygges ennå flere biler i årene fremover. Det skal vi bygge samtidig som vi skal bygge ufattelig mange kvadratmeter solceller, utallige vindmøller og ekstremt mange varmepumper – bare for å nevne noen av innsatsfaktorene vi må ha på plass dersom energimiksen i verden skal endres. Produksjonen av disse innsatsfaktorene har alle til felles at det krever råstoff. Råstoff betyr gruvedrift og økt gruvedrift betyr økte CO2 utslipp. Videre skal råstoff transporteres frem til smelteverk. Enorme råstoffvolum må skipes eller fraktes med større biler, og disse må i langt tid drives av petroleumsmotorer. Økt transport av råstoff betyr derfor også økte CO2 utslipp. Deretter skal malmen smeltes og formes til ferdige produkter i flere energikrevende prosesser. Økt produksjon av varer betyr økte CO2 utslipp i en lang fase frem til vi har nok fornybar energi som kan forsyne industrien. Deretter skal ferdigvarene transporteres, også det med CO2 utslipp.

Norsk industri ennå viktigere i fremtiden

En ting må derfor stå helt klart: Det har meget stor betydning at produksjon av råstoff og smelting av råstoff foregår der utslippene og miljøbelastningene i hele verdikjeden er minst. I et lengre perspektiv må en i langt større grad fokusere på design av produktene med tanke på hvordan råstoff i størst mulig grad kan gjenvinnes effektivt. Både fordi gjenvunnet råstoff vil redusere behovet for jomfruelig råstoff og inngrep i naturen, men også med tanke på at gjenvinning av allerede fremstilte metaller krever lavere energibruk enn hva jomfruelig råstoff gjør. Konklusjonen er derfor at industrien i Norge blir viktigere. Vi må utvikle industrien vår slik at vi fremdeles kan være verdensledende lokomotiver innen helse, miljø og sikkerhet. Samtidig må vi ha en sirkulær tilnærming der vi ser på hele verdikjeder fra produksjon via bruk til gjenvinning og ny produksjon. Norge kan i liten grad påvirke verden gjennom ord; mens vi kan påvirke stort gjennom faktisk teknologiutvikling og handling.

Olje- og gassproduksjon i Norge riktig i et globalt perspektiv 

Som sagt håper jeg andelen fornybar energiproduksjon i verden øker så raskt, ja helst ennå raskere enn hva IEA sin prognose viser.

Når det er sagt:

Verden vil uansett ha behov for en stor produksjon av olje- og gass de neste tiårene. Så lenge dette behovet er tilstede, er det viktig at olje- og gassproduksjonen foregår de steder hvor CO2 utslippene er lavest. Derfor må Norge fortsette som olje- og gassproduserende land; nettopp fordi olje- og gass fra norske felt er forbundet med lave CO2 utslipp målt mot f. eks amerikansk og canadisk olje- sand eller skifer- gass. Samtidig må også gjenvinningsteknologier som gjør det mulig å bruke karbonene fra olje- og gass om og om igjen utvikles på et helt annet nivå enn vi har sett hittil.

Ikke la den norske industri- slekta dø ut

Norge har betydelige kompetansemiljøer knyttet til industriell virksomhet både innen petroleum og metaller. Som i alle andre slekter, kan en ikke hoppe over et ledd dersom en ønsker at slekta skal videreføres. Skal Norge ta en viktig posisjon innen verdens fremtidsindustrier, må vi derfor utvikle – ikke avvikle – industrien vår både til lands og sjøs. De som ønsker å avvikle – de vil samtidig den norske industri-slektas død.

La oss føre slekta videre som vårt bidrag for å redusere både klimagassutslippene og naturinngrepene i et globalt perspektiv!