Innlegget har tidligere stått i Østlandets Blad.

15. november skrev Jens-Petter Hvidsten i ØB: «Få Norge ut av EØS». I siste meningsmåling om EØS ville 74% av Norges befolkning ikke ut av EØS!

Årsaken er, i motsetning til Hvidsten og Nei til EØS, at det store flertall forstår at Norge er tjent med EØS avtalen. Derfor vil vi beholde den. Nei til EU og EØS, som står bak den for tiden intense agitasjonen mot EØS-avtalen, har en fiks idé om at Norge kan få bedre handelsavtaler enn hva EØS avtalen gir oss.

Disse oppdiktede påstander ser man i dag verdien av i praksis. Storbritannias pågående Brexit prosess dokumenterer nå for hele verden hvilke nasjonale problemer det blir når politiske nasjonalister lover noe de ikke kan holde. Drevet av det politisk ytre høyre har den britiske befolkningen blitt forledet til å tro at Storbritannia vil få bedre handelsavtaler med EU når de sier opp sitt EU medlemskap. Det førte til at nesten 52% trodde på disse politikere og stemte for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU. Nå begynner befolkningen å skjønne at løftene var verdiløse. Realiteten om at Storbritannia vil ha mest nytte av et fortsatt EU medlemskap begynner å få så stor forståelse at et krav om omvalg vokser for hver dag. De politikere som var strategene bak utmeldelsen har i mange måneder operert med en taktikk for å plassere skylden for fadesen hos andre politikere enn seg selv.

Hvordan det er mulig å love at EU vil gi bedre betingelser for ikke-EU medlemmer enn for egne medlems land er ganske utrolig. I Norge drives akkurat samme destruktive taktikk av Nei til EU og EØS. Også her loves det bedre handelsavtaler hvis EØS-avtalen blir sagt opp. Også her er dette like urealistiske løfter som i Storbritannia. Men det er en forskjell i Norge. Her er det den politiske venstresiden, støttet av ytre høyre, som er hoved strategene. 

I Norge er partiet Høyre den sterkeste forsvarer av EØS avtalen. Hvidsten omtaler EU som bestående av byråer som bestemmer over oss og ødelegger alt de legger seg bort i. Det er politikere som bestemmer i EU og ansatte i forvaltningen som administrerer hva som blir politisk bestemt. Akkurat som i Norge. Bare med den forskjell at i EU representerer politikerne over 500 millioner borgere, mens i Norge representerer våre politikere litt over 5 millioner. Akkurat som i Norge er det sjelden at alle politikere er helt enige. Det må derfor ofte inngås kompromisser. I EU bestemmer imidlertid Norge ikke noe som helst, siden vi ikke er medlem. Derfor må vi finne oss i at det er EU som bestemmer for oss. Når vi er lei av det kan vil melde oss inn i EU og delta på lik linje med resten av Europa.

Nå er det faktisk slik at verden står overfor formidable utfordringer som bare kan løses gjennom samarbeid. Vår mulighet til samarbeid på en nyttig måte, både for oss og for våre samarbeidspartnere, er gjennom EØS avtalen. Derfor skal avtalen verken utsettes for risiko eller sies opp!