En av de store kampene til valget står mellom Høyre/Frp og Rød/Grønn side om hvordan arbeidslivet skal være. Det er ikke uten grunn at Høyresiden kastet seg over Jonas Gahr Støre for å svekke hans troverdighet i spørsmålet. Høyresiden ønsker et helt annet arbeidsliv enn Arbeiderpartiet.

Mange byråkratiske tiltak med liten virkning

21. juni i fjor fikk regjeringen knallhard kritikk av Riksrevisjonen for alt for svake og lite avskrekkende tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Etter dette har de komt opp med noen tiltak hvor de fleste er greie og godt kunne vært utvidet. Som for eksempel å få til bedre samarbeid mellom offentlige etater i kontrollarbeidet, mere kontroll, flere uanmeldte tilsyn, opprette fem distriktvise arbeidskriminalitetssenter, registreringsordning for seriøse foretak i byggenæringen, skatteetaten skal se nærmere på skatteunndragelser og sørge for brei informasjon til utlendingene om norske forhold. Greie tiltak som alle er med på. Videre vil de ha bare to nivå av underleverandører på kontrakter innen bygg og anlegg og renhold, samt at offentlige oppdragsgivere som hovedregel skal stille krav om bruk av lærlinger.

Det som er felles for mesteparten av disse tiltakene er at de krever offentlige ressurser og de vil kun ha marginalt forebyggende effekt. En arbeidsgiver som ønsker å benytte seg av ulovligheter kan gjøre det og det vil gå år og dag før vedkommende kan bli stilt til ansvar. Bedre kontroll er heller ikke et virkemiddel når det er en endring som kreves. Det hjelper ikke å kontrollere at alle kjører i 80 når det som trengs er at farten settes ned til 50 for å bruke en metafor. Og ikke ett av disse tiltakene ville ha hindret nulltimerskontrakter.

Arbeiderpartiet vil foreslå konkrete virkningsfulle tiltak

Og det er her den store motsetningen går. Vi vil ha konkrete tiltak, ikke kun mer byråkrati. Byråkrati løser lite. Arbeiderpartiet vil ha forbud mot nulltimerskontrakter, vil ha sterkere regulering av bemanningsbransjen, vil ha allmenngjøring av avtaler for sjøfolk på sokkelen, vil gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende på flerbruksfartøy, vil fjerne loven om midlertidige ansatte, vil gi rett til fagforeningen til å saksøke bedrifter som bryter innleiebestemmelsene, vil styrke, allmenngjøringen og vil ta bort retten til å fjerne likebehandlingsprinsippet gjennom avtaler med små fagforeninger. Vi vil også skjerpe reglene for offentlig innkjøp, vi vil styrke verneombudene stilling.  Som man ser er disse tiltakene av en helt annen karakter enn de som Høyre/Frp kommer med.

Mens vi reelt ønsker å bremse opp for arbeidsinnvandring som skyldes at utlendinger jobber rimeligere, så er det nettopp det Høyre/Frp ønsker. At utlendingene skal komme her og jobbe billig.

Høyres forslag vil ikke styrke trepartsamarbeide

Så er det to tiltak de reklamerer med som er provoserende. De sier de ønsker å styrke trepartssamarbeidet da dette er viktig i den nordiske modellen. Og det er vi helt enig i. Det er den som gjør at Norden ligger høyest på en rekke kvalitetsmålinger i verden. Trepartssamarbeidet innebærer at vi trenger sterke institusjoner, blant annet en sterk fagbevegelse der styrken er basert på medlemsoppslutning.

Dette skal Høyre gjøre ved at de ikke skal ta bort fradraget for fagforeningskontingent på 3850 kroner. Men det styrker jo ikke noe som helst å ikke skulle fjerne. Høyre mener tydeligvis at vi skal være glad for at Høyre ikke vil ta fra oss noe. Dette sier jo sitt om hvordan partiet ser på seg selv, arbeidsfolk skal være glad de ikke blir fratatt rettighetene sine når Høyre kommer til makta.

Arbeiderpartiet er også opptatt av trepartssamarbeidet, men for oss er det viktigste å reelt styrke organisasjonene .Vi vil derfor fordoble fradraget i løpet av perioden. Dvs. en økning til 7.700 kroner. Dette betyr omtrent 1000 kroner netto i mindre skatt for de fleste.

Det er feil å la uorganiserte fra fri rettshjelp mens organiserte må betale selv.

Det verste er likevel slik Høyre foreslår, at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønnen de har krav på, skal få fri rettshjelp. Det høres fint ut, men en må være oppmerksom på at ordningen dekker ikke arbeidstakere som er fagorganisert. Fagorganiserte må fortsatt betale rettshjelpen selv indirekte gjennom kontingenten. Å innføre en slik ordning kun for uorganiserte er stikk det motsatte av å styrke trepartssamarbeidet. Skal det styrkes må det skapes incitament for å være organisert. Ikke for å forbli uorganisert.