Mest undervurdert suksessfaktor er evnen til å fordele og motivere – uavhengig av hva som preger enhver tidsalder.

Mest undervurdert suksessfaktor er evnen til å fordele og motivere – uavhengig av hva som preger enhver tidsalder.

Steinalderen ( 2 millioner – 2000 år f. krf) ble avløst av bronsealderen, men vi har aldri flyttet på eller brukt så mye stein som nå i verden. Samtidig som andelen av alle sysselsatte som jobber i steinnæringer lavere enn noensinne siden steinalderen. Dette som følge av ny teknologi. Vi flytter og anvender enorme mengder stein til grus, veimasser, bygningsmasser, flomvoller, demninger osv.

Bronsealderen (2000 – 500 år f.kr) ble avløst av jernalderen, men vi har aldri brukt så mye bronsemetaller som nå. Samtidig er andelen av alle sysselsatte som jobber i næringer knyttet til bronsemetaller lavere enn noensinne etter bronsealderen. Dette som følge av ny teknologi.

Vi produserer og forbruker enorme mengder bronsemetaller (tinn) til bruk i smykker, musikkinstrumenter, våpen, verktøy, pyntegjenstander, teknikk, skipspropeller kabler osv.

Kan du tenke deg å støtte denne siden eller abonere på nyhetsbrevet

Jernalderen (500 år f. kr – 500 år e.kr) ble avløst av landbruksalderen (primærproduksjon), men vi har aldri brukt så mye jernmetaller som akkurat nå. Samtidig er andelen av alle sysselsatte som jobber med å fremstille jernmetaller lavere enn noensinne etter jernalderen. Dette som følge av ny teknologi. Vi fremstiller og forbruker ekstremt store volum jernmetaller til bruk i biler, sykler, vindusrammer, lyktestolper, møbler, medisiner, pyntegjenstander, veikonstruksjoner, bygningskonstruksjoner, båter, installasjoner, vindmøller osv.

Landbruksalderen (500  – 1750) ble avløst av industrialderen (sekundærsamfunnet), men vi har aldri produsert eller forbrukt mer landbruksprodukter enn akkurat nå. Samtidig er andelen av alle sysselsatte som jobber i næringsmiddelindustrien lavere enn noensinne siden landbruksalderen. Dette som følge av ny teknologi.

Landbruket produserer all maten vi spiser, og med en befolkning som er større enn noensinne, trenger vi også mer mat enn noensinne.

Industrialderen (1750 –  1980) ble avløst av service- og tjenesteytingsalderen (tertiærsamfunnet), men vi har aldri produsert så mye industrivarer som nå. Samtidig er andelen av alle sysselsatte som jobber i industrien lavere enn noensinne etter den industrielle revolusjonen. Dette som følge av stadig ny teknologi.

Ny kunnskap kombinert med ny og bedre teknologi, metoder og informasjonsmuligheter har ført til sterk industriell vekst, og industrielle produksjonsmetoder benyttes til å fremstille steinprodukter, metallprodukter, næringsprodukter og tjenesteyting på en langt mer effektiv måte enn tidligere. For hver nye teknologi- epoke ser vi at produksjonen som preget den enkelte tidsalder øker, mens andelen av alle ansatte som jobber i næringene går ned når ny teknologi introduseres og tas i bruk.

Tjenesteytingsalderen (1980 – )  blir nå avløst av robot- og digitaliseringsalderen.

Det høres kanskje skremmende ut at roboter og digitale løsninger skal avløse mange av dagens arbeidsplasser, men egentlig er det ikke noe nytt. Hver tidsalder har blitt avløst av nye tidsaldere som krever ennå flere arbeidsplasser. Vi bare vet ikke helt hvor de kommer ennå, men vi kan anta noe.

Digitalisering og robotisering handler i realiteten bare om ytterligere effektiv produksjon av- og økt bruk av industrivarer og tjenester.

Det som gjør teknologiskiftet vi nå står ved starten av mer krevende enn tidligere teknologiskifter, er at vi i fremtiden må produsere ennå mer mat, biler, bygninger, klær osv. til en vosende befolkning i verden – samtidig som vi skal redusere klimagassutslippene i verden for å unngå global oppvarming:

Ikke nok med det, men vi må også regne med lavere uttak av jomfruelige mineral og karbonressurser på sikt. Både hensyn til naturvern og det faktum at kostnadene vil øke på grunn av at «de lavest hengende fruktene» allerede er plukket – sannsynliggjør en slik utvikling. Dette gjør at vi allerede nå kan anta at det vil komme mye arbeidsplasser knyttet til design og teknologi som gir nye muligheter for å gjenvinne karboner, mineraler og andre ressurser.

Utviklingen krever en mye mer nyansert debatt enn dagens symboldrevne klimadebatt. Nøkkelen til å lykkes med klima- og teknologiskiftet blir å rigge hele verdikjeder basert på energieffektiv klimavennlig gjenvinning og resirkulering av karboner, mineraler og andre ressurser.

Vi vil for eksempel være avhengig av fortsatt betydelig oljeproduksjon og tilgang på metallurgisk kull (som vi finner f. eks på Lunkefjell på Svalbard – gruvene regjeringen foreslår å legge ned):

Ikke for å forbrenne olje og kull i forbindelse med energiproduksjon; men for å sikre gjenvinningsvennlige og energieffektive materialer til fremtidens resirkuleringssamfunn.

Nye tidsaldre handler i realiteten om ny kunnskap som gir anledning til økt produksjon.

Denne gang må vi sikre også bærekraft!

I alle  teknologiskifter kreves det ny kunnskap og evne til samhandling. I sammen kan vi hele tiden utvikle bedre teknologi og metoder – som gir oss nye muligheter. De nye mulighetene gir grunnlag for nye arbeidsplasser etter hvert som teknologi presser ut arbeidsplasser i de virksomhetene vi kjenner i dag.

Mest undervurdert suksessfaktor er likevel evnen til å fordele og motivere – uavhengig av hva som preger enhver tidsalder. Manglende fordelingsvilje og evne har ført til kriger, som f. eks den franske revolusjon som etterfulgte den industrielle revolusjon i verden. Store forskjeller bidrar til lav samfunnsstabilitet. Ustabilitet, maktkamp og krig er et dårlig utgangspunkt for klima- og teknologiskiftet.

Uten fordelingsvilje og evne – vil vi derfor aldri lykkes med å nå målsettingene om å redusere verdens klimagassutslipp..

Vi kjemper ikke mot utvikling og teknologi.

Vi kjemper for vår rett til å både ta del i utviklingen og få vår del av verdiene som skapes.

Frihet, likeverd og solidaritet – er størrelser som verken kan eller skal avløses av teknologiske løsninger. Disse verdiene må ligge til grunn for fremtiden vi som fellesskap går inn i.

Vi vil aldri akseptere at digitalisering og robotisering fører oss tilbake til en sosial steinalder!

Stengt for kommentarer.