Europeerne ønsker at EU tar økt ansvar for å beskytte dem mot terrorisme, arbeidsledighet, og fattigdom.

EU har vært ned i en kneik etter finanskrisen, og de har på ingen måte klart å takle alle de problemene de har hatt.Michael Bloomberg,  riking og tidligere borgermester i New York sier at at han vet bare en ting som var dummere enn Brexit, og det var å velge Trump til president. Men nå snur det for EU.

EU sviktet under finanskrisen

De som var klarest imot Brexit var Arbeiderpartiet og de unge under 45 år. Desto yngre, desto mer imot Brexit. Høyresiden var for. Hvilken virkninger Brexit vil få på Europa vites ikke, men at det betyr endringer er sikkert. Det er også de som hevder det ikke vil bli noe av når alt kommer til alt.

Brexit kan bety et løft for EU. Det synes klart at EU må endres,  og det må gis mer makt til EU for å kunne ta fatt i de oppgavene innbyggerne i EU landene forventer det skal bli gjort noe med. Det er når et system – en  bedrift, et land eller en organisasjon står maktesløs overfor de problemene de møter,  og som stake-holderene forventer at systemet skal takle, tilliten til systemet rakner.  Og det er her EU har sviktet. Ingen kan se de maktet å løse finanskrisen på en god måte. De manglet enkelt og greit en verktøykasse. Men samtidig viser EU at de er en viktigere og viktigere aktør. Norge kunne aldri stilt krav til internasjonale IT giganter slik EU gjør. Vi trenger aktører med beslutningsmakt som kan stille krav til de globale kapitalkreftene.

Les også denne:  Britene har virkelig stelt det til for seg selv. De vet ikke engang hva de selv vil.

Les også denne:  Rettferdig fordeling er god næringspolitikk.

Optimismen i EU er i ferd med å komme tilbake

Til tross for motgangen føler nå innbyggerne det er oppgang. Kun 12 prosent av innbyggerne i EU svarer at EU medlemskapet til landet deres har vært negativt. Hele 57 prosent svarer at det har vært positivt. Dette er en stor endring om man ser tilbake til 2011. Da svarte 18 prosent at at EU medlemskapet hadde vært negativt og bare 47 at det var positivt. En av de tingene EU har klart er å demme opp for flykningestrømmen inn over Europa. Det er mye som kan sies om det, men flyktningestrømmen er redusert blant annet på grunn av avtalen med Tyrkia.  Og når asylsøkerstrømmen har avtatt også i Norge,  skyldes det EU og EU landenes beslutninger. Og dersom noen skulle leve i den villfarelsen at det er Sylvi Listhaug som har bidratt så må det avkreftes.  Det har ingen ting overhode med Sylvi Listhaug å gjøre. EU har vist at de kan handle og derfor går populariteten opp igjen.

EU parlamentet må få mer å si

Det er også klar ønsker blant folk om at EU parlamentet må få utvikle seg. Noe som betyr mer direkte demokrati. Det har vært et av problemene med EU, de har ikke nok folkelig forankring, og parlamentet for lite å si. Får håpe at EU i utvilkingen klarere å få endret på dette. Hele 47 prosent mener det må få spilt en viktigere rolle. Kun 27 prosent mener det nå spille en mindre viktig rolle. En styrking av dette vil bety mindre styring av byråkratiet, og gradvis også av nasjonalstatene.

Viktigste verdier å forsvare for EU parlamentet

Det stilles i undersøkelsen også spørsmål om hvilke verdier EU parlamentet skal prioriere å forsvare. Her kommer beskyttelse av mennskerettighetene som nummer en. Deretter kommer ytringsfriheten og som nummer tre likestilling mellom menn og kvinner. Dette er trolig slik vi også ville svart i Norge. Vi er ikke så ulike.

Trusler som EU borgerne mener EU skal beskytte dem mot

Det som jeg synes er mest interessant, er spørsmålet om hvilke hvilke trusler folk i EU mener EU skal beskytte innbyggerne sine mot. De aller fleste har terrorisme på topp. Deretter kommer arbeidsløshet,  og så fattigdom og utenforskap som nummer tre. Ukontrollert innvandring kommer som nummer fire og klimautfordringen som nummer fem. Ingen land har klimautfordringen som nummer en. Våre nordiske kollegaer Sverige og Danmark skiller seg ut. De har begge frykten for terror på topp. Men samtidig er det de landene som frykter arbeidsledighet minst. Danmark er noe «helt for seg selv»  da deres tre på topp frykt er Terrorisme, klimaendringer og organisert kriminalitet.

Selv om svenskene har en arbeidsledighet på 7,1 prosent og danskene en på 5,8,  bekymrer de den på langt nær så mye som britene gjør,  til tross for at de  bare har 4,9 prosent arbeidsledighet   Dette vil jeg tro skyldes den store forskjellen i dagpenger.   Både i Sverige og Danmark er dagpengesatsene rimelig greie og administrert av fagbevegelsen. I Storbrittania er dagpengesatsen kun 750 kroner per uke for arbeidsledige over 24 år, og det er ikke mye å leve av. Det er nok i den retningen dagens regjering vil ha oss også, men foreløpig har vi stått imot. Det at folk i Norden ikke har arbeidsledighet som største frykt synes jeg er et gode. Ingen trenger skryt av å jobbe for et slikt mål.  

Men det er slike «frykter»  som EU må vise de kan bekjempe i fremtiden. Kampen mot terrorisme, at de bruker makten de har, og ikke bare står der som et lydig haleheng til Trump. At de fører en økonomisk politikk som sikrer sysselsettingen i hele Europa og skaffer seg en verktøykasse for å kunne klare det. Og at de sloss mot den økende ulikheten i form av fattigdom og utenforskap. . De tre «fryktene» som Europerne har er viktige å bekjempe. Da må EU endres slik at det får makt til å få det til.

Undersøkelsen det vises til: Parlemeter 2017