EU stiller seg på ny i front for et mer seriøst arbeidsliv i Europa.

Image Credits: Bobby Hidy.

Er et mer sosialt Europa mulig? Er et mer seriøst arbeidsliv mulig?

Svaret er ja, men det krever politisk handling. I disse dager så skjer det flere ting som tyder på et taktomskifte i EU når det gjelder utviklingen i arbeidslivet.

Det indre marked ga i startfasen flere direktiver som ivaretok et seriøst arbeidsliv

Når det indre marked ble etablert var ideen at det skulle ivareta både økonomiske og sosiale hensyn. Noe de kalte en sosial markedsøkonomi. Og i begynnelsen ble det gjennomført en rekke tiltak. Tiltak som også gagnet Norge som medlem av det indre marked. Vi fikk virksomhetsoverdragelsesdirektivet, direktivet om skriftlige arbeidskontrakter og direktivet om europeiske samarbeidsutvalg.

Partene i arbeidslivet fikk en fremhevet rolle i utviklingen av den sosiale delen av markedet. Her fikk også norsk fagbevegelse en plass ved forhandlingsbordet gjennom EØS-avtalen. Det ble fremforhandlet flere avtaler, og tre av de ble gjort om til direktiver. Disse var om deltid, midlertidige ansettelser og foreldrepermisjon.

Lest denne av Robert R. Hansen: Britene har virkelig stelt det til for seg selv. De vet ikke engang hva de selv vil.

Men det stoppet opp. Utvikling av et bedre arbeidsliv ble glemt.

Så stoppet det opp av ulike grunner. I tillegg så vi en betydelig utvidelse til Øst-Europa i 2004 og 2007. Med større sosiale og økonomiske forskjeller i det indre marked ble det også mer attraktivt å søke arbeid i andre land. For Norge og andre land betydde det økt arbeidsmigrasjon og sosial dumping. Det gjorde ikke situasjonen noe bedre at EU-domstolen gjennom flere dommer satte begrensninger i hvordan man nasjonalt kunne arbeide for å hindre sosial dumping.

Lest denne av Robert R. Hansen:  At Storbritannia vil tape på utmelding er det liten tvil om. Det hele er bare et spørsmål hvor mye og når det inntreffer.

Mye tyder på at EU nå ser at utvikling av et godt arbeidsliv er nødvendig for å komme videre,

Mye vann har rent under broen siden den gang. De siste årene har det i mange land vært en politisk omveltning. De etablerte politiske partiene sliter i parlamentsvalg mot de populistiske og høyreekstreme partiene. Den politiske omveltningen, som på mange måter endte i blant annet Brexit og Trump, har vært en tankevekker for langt flere enn EU.

EU har nå flere prosesser på gang som vil få betydning for arbeidslivet. Den 17. november i Gøteborg vil forslaget om en sosial søyle i EU bli vedtatt. Den vil føre til blant annet et nytt direktiv om bedre balanse mellom arbeid og familie og innfører blant annet minstestandarder for fødselspermisjon. Direktivene om skriftlig arbeidskontrakt vil oppdateres og innføre nye definisjoner som skal sikre rettighetene til så kalte falske selvstendige næringsdrivende. Den sosiale søylen løfter en lang rekke med politiske områder som EU nå ønsker å sette fokus på. Dette arbeidet er ikke gjort over natten, men det viktige er at den nå startes en ny periode med å styrke den sosiale dimensjonen i det indre marked.

Lest denne av Robert R. Hansen: Endret EØS praktisering vil gi oss utvidet nasjonal påvirkning.

Krav til et bedre arbeidsliv som fagbevegelsen har hatt i flere år, blir nå hørt og gjort noe med.

Den prosessen som kanskje har størst betydning for Norge er revideringen av utstasjoneringsdirketivet. Om kort tid vil rådet, parlamentet og kommisjonen starte arbeidet for å finne en felles løsning. De elementene som ligger i direktivet nå og som er en del av parlamentets vedtak er ikke noe mindre enn en liten politisk omveltning i seg selv. Og la det være sagt; dette er fagbevegelsen sin fortjeneste. Det er europeisk og nasjonal fagbevegelse som har arbeidet hardt og lenge for å se de endringene som nå foreslås.

For det første foreslås det et så kalt dobbelt juridisk grunnlag. Med andre ord skal sosiale hensyn veie like mye som fri flyt av arbeidskraft og tjenester. Dette er helt nytt og et hovedkrav fra fagbevegelsen. For det andre er det nå enighet i at det skal være lik lønn for likt arbeid på samme sted. For det tredje er begrepet lønn byttet ut med godtgjøring og vil sånn sett være mer dekkende. I parlamentets vedtak ligger også reise og losji inne som spesifiserte elementer som skal tas med i begrepet godtgjøring. Med et slikt direktiv vil vi få større handlingsrom til å arbeide mot sosial dumping.

Med andre ord; det skjer positive ting i EU. Krav som fagbevegelsen har hatt i flere år blir nå hørt og gjort noe med. Det betyr ikke at alle utfordringer er løst eller vil bli løst innen to år. Det er derimot mulig å arbeide for et mer sosial EU.