Datasentre – ny gullgruve for landet?
I store deler av landet jobbes det aktivt med å gjøre seg attraktive for at Google, Facebook, Amazon med flere, skal etablere datasentre i bygda. Etterspørselen etter datalagring vokser enormt og nå skal Norge tilby infrastruktur til de store. Dette skal gi vekst og utvikling, mener alle. Men hvor mye verdiskapning gir slike etableringer egentlig?
Norge har tilgang til rimelig og fornybar energi for nye datasentre .
Norges fortrinn er tilgang til rimelig og fornybar energi, vi har gunstig klima for kjøling av datasentre og vi kan tilby fredelig omgivelser. Kompetanse og arbeidskraft, er sjelden trukket fram som fortrinn, men datasentre skal visstnok bidra til både kompetanseutvikling og arbeidsplasser. Det største hinderet er som vanlig våre skatter og avgifter.
Under bygging av slike senter vil etablering gi arbeidsplasser og kortsiktig vekst, men under drift vil ikke datasentre skape i nærheten av den kompetanseutviklingen eller arbeidsplasser folk tror. Dette vet de store aktørene meget godt, så det spiller ingen rolle om de etablerer sine datasentre i landet med verdens høyeste lønnsnivå. Da gjenstår kun det største hinderet: Høyt skatte- og avgiftsnivå. Men det skal høyresiden fikse.
Utsalg av rettigheter gjør at vi mister mulighetene til å tilby datasentre gunstig kraft.
De senere årene har vi snakket oss blå i ansiktet om at dataene i seg selv er våre viktigste verdier. Lagring og infrastruktur er selvsagt viktig, men det er på selve råvaren, altså data og kunnskap, at verdiskapning og innovasjon skal utvikles. Hvor og hvem som lagrer data spiller ingen rolle for de store selskapene som eier kunnskapen. Det merkelige er dette faktisk ikke har sunket inn hos på høyresiden.
Med dette bakteppet er det underlig å bivåne høyresiden iver etter å selge ut våre rettigheter, råvarer som energi og annen viktig infrastruktur til store utenlandske aktører. På denne måten mister vi også muligheter til å forsyne kommende datasentre med gunstig og fornybar kraft. Det er antagelig dette høyresiden mener med sirkulær økonomi.
Framgangsmåten minner om vår tradisjon med å være råvarenasjon.
Vår iver etter å få datasentre til Norge, minner sterkt om vår tradisjon om å være råvarenasjon. Men nå skal vi altså levere infrastruktur isteden. Med historikken frisk i minne om hvor mye Facebook, Google med flere, faktisk legger igjen av verdier i landet vårt, er det merkelig at vi aldri lærer.
Men å jobbe med data er på ingen måte noen dum ide. I vårt land har vi enorme mengder med data og kunnskap som vi kan foredle til viktige produkter og tjenester verden har behov for. Særlig innen helse og miljø ligger vi langt framme, men også på svært mange områder har vi verdifull kunnskap. Skal vi vinne fram på verdensmarkedene, er det her vi må satse. Altså utvikle egne data selv – ikke bruke tid på å lagre for andre.