Om få uker starter alvoret igjen. Etter late sommerdager drar det seg til med nye utfordringer med tilhørende forventninger. Hver sommer går 60 000 barn rundt med sommerfugler i magen og venter på den store dagen – første skoledag. Åtte skolestartere i hver klasse har liten grunn til å glede seg. Det er fordi de aldri kommer til å klare det.

For hvem er parkvin og scootere er viktigst?

I hvert årskull er det 17 000 unge som ikke gjennomfører obligatorisk skolegang her i landet. Hele 27 prosent får ikke den kompetansen som gir nøkkelen for deltagelse i vårt samfunn. For disse stopper faktisk veien videre på livsreisen i 18-årsalderen. De får verken jobb eller kan ta videre utdanning, og de er overrepresentert i statistikker over mottakere av sosiale ytelser. Samtidig har vi rekordhøy arbeidsledighet blant våre unge.

Det minst viktige for dem som faller utenfor, er å kunne drikke vin i parken eller kjøre vann-/ snøscooter når de blir voksne. Det er det FrP og dagens regjering har fokus på. Sammen med bompenger og søndagsåpne butikker, er drikking på offentlig sted hovedfokus for dagens regjering. Også mindre skatt da – til dem som må investere i ekstra bolig og hytte nummer 2 og 3 eller mer.

De som dropper ut har ikke tatt del i fritidsaktiviteter og kulturopplevelser.

Det aller verste er at brorparten av dem som dropper ut, heller ikke har tatt del i fritidsaktiviteter og kulturopplevelser som de fleste av oss tar for gitt. De har på alle måter hatt en oppvekst med mindre av alt. Den alvorligste er mangel på muligheter.

Så kan det jo hevdes at disse unge menneskene har seg selv å takke. Men det er for enkelt. Når den viktigste oppgaven i samfunnet vårt svikter på denne måten, har vi et samfunnsproblem. Vi lar en tredjedel av våre unge menneskelige ressurser forfalle til et liv utenfor. Det er uverdig for den enkelte og det er katastrofal ressurssløsing for fellesskapet. Dette er nemlig ledige hender vi burde bruke til å skape verdier som trygger videre velferd i samfunnet vårt. Det er spesielt viktig nå som eldrebølgen for alvor begynner å komme.

Hjelper oss ikke med rigide fraværsregler. Når de kommer er det for sent

Frafallet i opplæringen er litt mer krevende enn at vi kan sanksjonere oss ut av den med rigide fraværsregler. På det tidspunktet i skoleløpet, er det nemlig for sent. Problemet vårt starter allerede i barnehagen. Til alt overmål forteller barnehageansatte og pedagoger i småskolen at de tidlig ser hvem som kommer til å få utfordringer i barne- og ungdomsårene. Vi vet hvor skoen trykker, men vi setter verken av ressurser eller har tilstrekkelig fokus på den viktigste oppgaven i samfunnet.

Vi trenger menneskelige ressurser til det store teknologiskiftet.

Norge og verden står foran det største teknologiskiftet siden den industrielle revolusjon. Samfunnet kommer til å bli 100% elektrifisert og digitalisert de neste 20 årene. Det kommer til å kreve nye kunnskaper og omstille vår oljesmurte økonomi. Jobber forsvinner og nye oppgaver kommer til. Til denne omstillingen trenger vi å bruke alle tilgjengelige menneskelige ressurser. Dette er den største utfordringen landet vårt har stått foran noen gang.

Alle skal med, og alle skal ha et godt liv.

I sommer fikk 22 000 personer beskjed om at det ikke var plass til dem i høyere utdanning. Tar vi med dem som droppet ut av videregående betyr det at vårt samfunn ikke ønsker å utvikle 40 000 unge mennesker. I tillegg har vi en ungdomsledighet på rundt 40 000. Uansett hvordan vi setter opp regnestykket så er dette folk – unge mennesker som ikke får være med, ikke er får delta i verdens rikeste samfunn. Dette er utenforskap skapt av dagens regjering.

For hvem er parkvin og scootere er viktigst?

Når folk med engasjement for felleskapet som helhet tar opp saker for å skape nettopp det – et felleskap, blir vi møtt med ordet misunnelse. Ordet misunnelse er faktisk det mest ødeleggende for utvikling av et godt samfunn. Og jeg kan forsikre om at misunnelse er det siste ordet folk med tanke for felleskapets beste fokuserer på. Dette handler om hvorfor vi er med i et felleskap, om å fordele plikter og goder, ta vare på hverandre, skape verdier og glede oss sammen. Rett og slett få alle med i fellesskapet og sørge for at alle har det godt. Alle skal med og å få et godt liv. Det er det viktigste ved høstens valg.