Trump er i med sin populistiske nasjonalisme i ferd med å snu verden på hode. På tide å våkne.
Donald Trump har på sin korte rundreise i Europa både skapt frykt og begeistring. Før han reiste satte han igang en handelskrig og han ga intervjuer der han uttalte at EU er en av de største fiendene til USA. Underveis truet han med utmeldelse av Nato. Han har anbefalt både Storbrittania og Frankrike til å forlate EU og til gjengjeld få bedre handelsavtaler med USA om de gjør det. Han oppmuntrer de nasjonalistiske kreftene i EU. Han refser EU for å ha tatt mot flyktninger. Han støtter Boris Johnsen fra Storbrittania på bekostning av Theresa May. Han hudfletter Tyskland som vil kjøpe gass fra Russland som alternativt kunne blitt kjøpt fra USA, samtidig som han gjennomfører en sjarmoffensiv overfor den russiske presidenten som overgår alt hva noen europeisk leder har tørt å inngi seg på.
Man spør hva han er ute etter.
Det som man ikke må glemme er at Trump er valgt som president på en politikk. Les innsettelsestalen hans hvor han blant annet sier:
“Protection will lead to great prosperity and strength”.
Talen er skrevet av lederen for valgkampen hans og hans strategiske rådgiver inntil nylig, Steve Bannon, sammen med Trump sin nærmeste politiske rådgiver Stephen Miller. Begge er populistiske nasjonalister. Det er ikke vanskelig å forstå hva Trump vil. Og det han sier forklarer alt han har gjort så langt. Han er i dag den fremste eksponenten for populistisk nasjonalisme. Politikken kan oppsummeres som en blanding av kapitalisme, nasjonalisme og kristendom.
Trump startet med å stenge grenser. Først overfor muslimer og så mot Mexico. Han har trukket USA ut av flere internasjonale avtaler. Han stoppet arbeidet med frihandelsavtale med EU. Han gir gigantiske skatteletter til næringslivet og han øker tollsatsene overfor omverdenen. Han tråkker på EU og oppnår tre ting, full støtte hjemme, splittelse i EU og en forbedret forhandlingsposisjonen over for Putin.
Steve Bannon som i stor grad har utarbeidet politikken til Trump sier dette om Putin:
I’m not justifying Vladimir Putin and the kleptocracy that he represents, because he eventually is the state capitalist of kleptocracy. However, we the Judeo-Christian West really have to look at what he’s talking about as far as traditionalism goes — particularly the sense of where it supports the underpinnings of nationalism — and I happen to think that the individual sovereignty of a country is a good thing and a strong thing. I think strong countries and strong nationalist movements in countries make strong neighbors, and that is really the building blocks that built Western Europe and the United States, and I think it’s what can see us forward.
You know, Putin’s been quite an interesting character. He’s also very, very, very intelligent. I can see this in the United States where he’s playing very strongly to social conservatives about his message about more traditional values, so I think it’s something that we have to be very much on guard of.
Denne holdningen ser man også hos andre ledere i den populistiske nasjonalistiske bevegelsen. Le Pen i Frankrike lovpriser så vel Putin som Trump. Tilsvarende ser vi fra Ungarns Orban, Italias Salvini og andre populistiske nasjonalister.
Forholdet til Putin har derfor ingenting med at russerne har noe på Trump å gjøre, eller at han har behov for å renvaske seg for valgnederlaget, eller at han liker sterke menn. Det har ganske enkelt med å gjøre at de står for mye av det samme. Begge kan plasseres i båsen nasjonalister. Putin og Russland er både nasjonalistisk, dyrker kristne verdier og er streng på innvandring.
Ser en sitatet fra Bannon ovenfor, så sier han at han tror det enkelte lands suverenitet er en god og sterk ting og at han tror på at sterke land og sterke nasjonale bevegelser gir sterke naboer, og at det er det som har vært byggestenene både Vest Europa og USA. Russland er både et sterkt land med sterke nasjonale bevegelser, noe EU ikke er.
Tar en dette som utgangspunkt, så er det ikke vanskelig å se hva Trump vil med EU. Han ønsker å bidra til at de nasjonalistiske kreftene skal vinne og at EU skal miste makt. Han ønsker å utvikle samarbeid med enkeltnasjonene i EU. Derfor tilbyr han Frankrike og Storbrittania bedre avtaler om de forlater EU. Og derfor oppmuntrer han de nasjonalistiske kreftene i EU som ikke ønsker et sterkt EU.
Trump prøver ikke bare å svekke EU-alliansen som handelsmakt, men også å svekke EU-alliansen som militærmakt i den grad den måtte være det. Dette gjøres ved styrke USAs innflytelse i NATO på bekostning av EU landene. Først ved å true med å selv å forlate alliansen om han ikke får det som han vil. Et NATO uten USA vil virke svært skremmende på mange da NATO i stor grad er bygd omrking USA og deres militære potensiale.
For det andre ved å prøve å redusere EUs samlende rolle i Nato. Dette gjør han både ved å oppmuntre de nasjonalistiske anti-EU kreftene i Europa, og med rene splittelsesforslag som for eksempel ved å tilby de to eneste atommaktene i EU, Storbrittania og Frankrike, gode handelsavtaler om de forlater EU. NATO består nå av 31 land totalt. Av disse er 28 land medlem i EU eller EØS eller på vei inn i EU. I tillegg kommer USA, Canada og Tyrkia. Et svekket EU gir USA større spillerom i NATO, og det vil i tillegg hindre videreutvikling av forsvarssamarbeidet i EU. Samtidig ber han Nato-landene om å øke militærbudsjettene sine.
Ser man disse tingene sammen vil man få et NATO hvor USA øker sin innflytelse og som samtidig er mye sterkere på grunn av at de som mister innflytelse betaler mer. Men ikke nødvendigvis en bedre forsvarsallianse for de Europeiske landene. For USA er jo også dette godt handelspolitisk. USA står for 37 prosent av den totale våpeneksport i verden. En kraftig økning av forsvarsbudsjettene innen EU/EØS vil bety store inntekter til Amerikansk våpenindustri.
Til Russland sier han det er viktig at disse to landene finner sammen. Her nevner han blant annet at det er viktig fordi de til sammen sitter med 90 prosent av atom arsenalet i verden. Så langt har de to landene stått mot hverandre og balansert hverandre fordi de har representert ulike verdier. Men når de to maktene begynner å nærme seg hverandre i et nasjonalistisk verdisyn så blir dette en utfordring for Europa. I utgangspunktet er det jo bra at stormaktene finner sammen. Dersom nedrustning er målet er det selvsagt bra, men om det er et taktisk spill for å svekke EU og og promotere de nasjonalistiske kreftene i Europa er det ikke bra. Og det er ting som kan tyde på det.
I innsettelsetalen sin sa Trump dette:
We will seek friendship and goodwill with the nations of the world – but we do so with the understanding that it is the right of all nations to put their own interests first.
Trump har mange ganger understreket at i alt han gjør vil han sette Amerika først. I alle sammenhenger han opptrer står Amerika først. I møte med andre land hvor han søkker vennskap og godt omdømme respekterer han på den annen side at disse landene også setter seg selv først. Jeg spør meg da, hvor blir det av den lederen som skal prate på vegne av den vestlige verden overfor Russland.
Jeg mener også vi bør få et bedre forhold til Russland og jeg har ingen sans for det skremmebilde som ofte tegnes av Putin. Men skal forholdet endres må det være som ledd samtaler der vi får snakket ut om problemene for å finne løsninger mellom Russland og Europa. Ikke at hele Europa sitter i spenning og vente på hva Trump og Putin finner på nå.
Det er på tide å forstå Trump ut fra det han sier at han vil. Verden må slutte å tro at dette er er en mann som ikke helt vet hva han vil, og ikke helt tror på at han mener det han sier. Han har en klar ideologi og han har klare mål. Han føyer seg inn i rekken av stadig flere ledere i verden som tror på den populistiske nasjonalismen.
De politiske motsetningene i Europa, såvel som resten av verden går mellom venstre og høyre, men i disse spørsmålene gjør den ikke det. I Italia stemte 2/3 på populistisk nasjonalistiske partier. På siste meningsmåling ligger de på 29 prosent hver. Her har den populistiske nasjonalistiske venstresiden og den populistiske nasjonalistisk høyresiden funnet sammen og dannet regjering. Orban i Ungarn er for eksempel med i samme europeiske parti som Høyre. Orban er populistisk nasjonalist, Solberg er globalist.
Striden står mellom nasjonalistisk populisme og globalisme. Vi ser det i diskusjonen om innvandringen til Europa, Brexit, valget av Trump, diskusjonen om mer EU kontra mindre EU.
Skal globaliseringen stoppes, overnasjonaliteten reduseres, handelen mellom land reduseres og grensene om nasjonalstaten styrkes, eller skal globaliseringen gå videre basert frihandel mellom nasjonene, global styring gjennom overnasjonale institusjoner, og større muligheter for å krysse grenser og etablere felleskap på tvers av landegrenser.
Det er Macron (Frankrike), Merkel (Tyskland), Solberg (Norge), Løvfen (Sverige) Sances (Spania), mot Farage og Johnson (UK), LePen (Frankrike), Orban (Ungarn) Italia (Salvini), Kurz (Østerike) Trump (USA)
I Aftenposten siteres Trumps partifelle Jeff Flake om Trumps besøk til Europa.
Hvis jeg ikke visste bedre ville jeg tro at vi prøvde å destabiliserer den vestlige alliansen med vilje, og snu verden opp ned .
Jeg tror observasjonen er riktig. Trump er i ferd med å snu verden på hode. Dessverre har han ganske mange medsammensvorne. Og at Trump settes under press hjemme og beklager ting han har sagt under Europa-turen, forandrer ingenting. Han vet at han har store deler av folket med seg i det han gjør, og på popularitetsmålingene skårer han bedre enn de fleste av forgjengerne sine. Om han etter press snur på noe av det han sa om Putin, så vet han at Putin vet hvor han har han.
Led denne: Donald Trumps tale ved innsettelsen
Bli med i Facebookgruppen Ja til EØS