Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) kaller påstandene «ville» (Klassekampen 24. januar), men dette gjør ikke inntrykk på de protesterende.
Bli med i gruppen Ja til EØS. Eller gå inn på Facebook og finn gruppen der.
ACER-saken er en ypperlig sak for den ytterste venstresiden. Her kan de «ta» både EU og EØS, og ikke minst Arbeiderpartiet, i én og samme sak. Proteksjonisme er ikke forbeholdt Donald Trump: Flere partier på Stortinget og deler av fagbevegelsen ønsker at det norske kraftsystemet skal være isolert, både fysisk og juridisk, fra resten av Europa.
Konsesjoner for bygging av nye utenlandskabler for import og eksport av kraft blir vedtatt av norske politikere, ikke EU, ESA, ACER eller noen andre skumle menn i Brussel. Nei til EU og andre har likevel lyktes med å sause ACER-saken sammen med motstand mot utenlandskabler.
Nye utenlandskabler fører, ifølge NVE, til at kraftprisen blir to øre høyere i 2030 enn den er i dag, som er et historisk lavt nivå. Nettleien øker, men det handler ikke om utenlandskabler, men at vi ruster opp kraftnettet her hjemme i Norge.
Sintef stiller seg bak NVEs funn, og legger til at utenlandskabler på sikt kan føre til lavere strømpris i Norge, som følge av mer fornybar kraftutbygging i Europa.
EUs medlemsland har satt seg hårete mål for ny energi. Det europeiske kraftsystemet skal gjennomgå store endringer de kommende tiårene.
Norge er allerede en del av dette, både gjennom eksisterende kabler og gjennom EØS-avtalen. Vi forholder oss allerede til en rekke kjøreregler som er felles for energisektoren i Europa. ACER gir oss litt mer innflytelse over dette, og en plass ved bordet når beslutninger i tvister skal fattes. Det er særlig viktig i en tid der kraftsystemene går gjennom rask endring.
ACER er altså ikke et organ som skal vedta bygging av nye utenlandskabler, nedleggelse av norsk industri eller generell fordervelse, som man kan få inntrykk av når man leser enkeltes dommedagsprofetier. ACER skal ganske enkelt løse tekniske tvister mellom ulike land. Et lite land som Norge har all mulig interesse av at uenigheter løses i ordnede former der vi har innflytelse, og ikke i et uorganisert system der den sterkestes rett er det som gjelder.
I Norge har vi rik tilgang på verdens beste kraftkilde. Ren, fornybar vannkraft sørger for levedyktige industribedrifter, lave strømpriser og muligheter for å elektrifisere Norge. Jeg ønsker en politikk som tar vare på industrien og norske strømkunder, men som også bidrar til et nytt europeisk kraftsystem.
Disse hensynene er fullt mulig å balansere.
Men det krever at man ikke ser spøkelser rundt hvert eneste hjørne, slik enkelte gjør når fremtidens energipolitikk diskuteres
Bli med i gruppen Ja til EØS. Eller gå inn på Facebook og finn gruppen der.
Denne artikkelen har stått i Bergens Tidende 5. februar 2018