Vi kan ikke leve av å selge ræl til hverandre. Vi trenger verdiskapning. Forstår politikerne det?

Image Credits: Sondre Steen Holvik NTB Scanpix Produksjon.

Denne artikkelen av Idar Martin Herland kan du også lese på Oljearbeideren. Den har også tidligere stått  her på leifsande.no under en annen tittel.

Hva er egentlig verdiskapning ? Hva lever landet vårt av, og er industri gått av moten? Det lurer jeg på. Og noen til. Men mange politikere lurer tydeligvis ikke på det. Det virker ofte som om det er gammeldags å snakke om industribygging, sysselsetting av egen befolkning og naturresurser. Man vil ha tomme floskler og fleksibilitet. For arbeidsgiverne. Altså mindre regulering og arbeidervern. I Venstre er det for eksempel stor glede for tiden. For de har både fått stoppet konsekvensutredning av LoVeSe, og ser for seg å få lagt ned landets pelsdyrnæring også.

Er Lofoten bare for skiing og ikke for drilling?

I en diskusjon på Facebook, kom en stolt og glad Venstre velger med følgende bevingede ord: «Lofoten is for skiing- not for drilling» Javel? Jeg måtte jo finne ut hva han mente. Stod han mye på vannski, til havs? Men det gjorde han ikke. Det var randonee som var tingen. Altså skiturer på fjelltoppene. Hva som var problemet med en oljerigg, langt ute i havet, når han stod på ski på fjellet, var litt uklart. Men kanskje ville det ødelegge opplevelsen hans av å ankomme urørt natur, når han kom med flyet fra Oslo? Antageligvis vil han heller ikke da faktisk se noen rigger, men kanskje frykten i seg selv er nok? Hva vet jeg.

Hvorfor forbyr man ikke pels om man først skal avskaffe næringen

Den andre «gladsaken» den nye regjeringen kommer med, er at de vil legge ned pelsdyrnæringen. Mange føler sterkt når det kommer til pelsdyr, men selv skal jeg ikke gå inn i detaljer. Om jeg er for eller mot. Fordi jeg ikke har noen erfaring fra den bransjen. Jeg liker best å snakke å skrive om ting jeg har greie på. Men et paradoks jeg har lyst til å peke på, er følgende: Om målet er å avskaffe alt pelsdyroppdrett i verden, hvorfor forbyr man ikke da pels? Det regjeringen legger opp til, er at det er helt greit å selge og bruke pels. Så lenge den er produsert i et annet land. Det samme ser vi i energi politikken. Olje og gass er vi helt avhengige av. Men vi skal ikke produsere det selv.

Men hva skal vi leve av? Forstår regjeringen verdien av verdiskapning? Nylig var Erna Solberg på besøk hos Donald Trump i USA. Om dere ser linken under her, ser dere hva «folk flest» lever av i USA.

Les også dette: Største arbeidsgivere i hver av USAs stater

Enkelt fortalt ser det slik ut:

• 22 Wallmart
• 12 Helse
• 11 Utdanning
•   5 Andre bedrifter

Dette er da en oversikt over de 50 statene i den Amerikanske unionen, og viser hvilken privat arbeidsgiver som er størst.

Vi trenger verdiskapning og ikke være en nasjon som lever av å selge ræl til hverandre

Altså er det ikke Industri, verdens fremste «I» land, sysselsetter sin befolkning med. Men kan en nasjon leve av å selge «ræl» til hverandre, pleie hverandre eller lære hverandre den lille gangetabellen? Det er mange år siden Trygve Hegnar proklamerte at vi ikke kunne leve av å klippe håret på hverandre. Når jeg gikk på skolen, lærte vi om «I» land og «U» land. Altså Industrialiserte land og Underutviklede land. Det som kjennetegnet «I» land, var at de hadde industri, med tilhørende industriarbeidere. I dag ser vi at stadig flere selskaper flagger ut arbeidsplassene. Man kan si at vi eksporterer kompetanse og lønnsinntekter.

Råvarene eksporteres og næringer avvikles. Dette gir dårlig verdiskapning.

Olje og gass er en næring mange vil avvikle her i Norge. Det samme med jordbruk generelt, og selvfølgelig oppdrett av pelsdyr spesielt. Samtidig jobber mange for at vi skal eksportere mer strøm ut av Norge. Målet er å knytte strømmarkedene tettere sammen. Da vil også prisen bli jevnet ut. For oss vil det bety at prisen går opp. Det vil i sin tur føre til at vår nasjonale kraftkrevende industri ikke vil klare å overleve. For vi er et høykostland. Det viktigste konkurransefortrinnet er miljøvennlig relativt sett billig energi. Fiskeriressursene, mineralutvinning  og skog er også under press. Store internasjonale konsern står klar til å «ta seg av» resursene. Slik de allerede gjør i de underutviklede landene.

Summen av alt dette er at vi her i Norge ender opp som et underutviklet land. Rikt på ressurser, men uten at vi bruker dem til å sysselsette eget næringsliv og egen befolkning.

Så derfor gjentar jeg spørsmålet: Forstår Stortinget verdien av verdiskapning ?