Tariffoppgjør 2018 blir et generaloppgjør der hovedkravet er anstendighet.
Image Credits: GGAADD.
Neste år er det klart for tariffoppgjør som noen kaller for vårens vakreste eventyr! Vel det er ingenting som er vakkert lengre med det som skjer i arbeidslivet for tiden ,ei heller noe eventyr ,da for mange arbeidstakere isteden har blitt ett mareritt i det virkelige liv.
Løsarbeidersamfunnet er tilbake, men nå sitter en hjemme og venter på SMS
Mange arbeidstakere opplever nå å bli ansatt på kontrakter uten lønn mellom oppdrag som i praksis betyr at en kun får lønn når arbeidsgiverne har oppdrag til arbeidstakerne. Ingen permittering eller saklig oppsigelse hvis arbeidsgiver ikke har mer arbeid. En sitter hjemme å venter spent på om en får sms, mail, eller telefon fra arbeidsgiverne ,om de har mer oppdrag til en uten noen form for betalingsytelser for bortfallet av lønn.
Slikt løsarbeidersamfunn eksisterte i Norge for over 100 år siden helt til fagforeningene fikk på plass faste ansettelser og stillingsvern. Forskjellen fra den gang og nå ,er at en nå ikke lengre trenger å møte opp utenfor bedriftene med lua i hånden og arbeidsgiver kom ut for å plukke hvem som skulle få arbeid , nå kan en sitte hjemme å vente takket være teknologien har tatt over den oppgaven å en får isteden beskjed via sms, tlf, eller mail, men tar en på seg verv som verneombud, tillitsvalgt eller påpeker saker vedrørende lønns og arbeidsvilkår blir det stille fra arbeidsgiverne å en får ikke flere oppdrag.
Dette blir kalt valgfrihet fra arbeidsgiversiden ,mens Regjeringen kaller det fornying og modernisering av arbeidsmiljøloven, men er i realiteten tilbake til fortiden.
Ansatt i postbokser og på parkeringsplasser
Det andre som bre om seg er kreaviteten til å unngå tarifforpliktelser som har vært i tariffavtalen verkstedoverenskomsten siden 1907 .
Dekning for reise , kost, losji og 20% bortetillegg når en er på reiseoppdrag utenfor bedrift og hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig. Etter arbeidsretten slo fast i den såkalte “Langset dommen” at en kunne opprette avdelinger utenfor verftene å definere det som en bedrift har bemanningsbyråene i stor skala flydd inn østeuropeisk arbeidskraft , ansatt dem på stedet i en postboks/parkeringsplass (ja ikke alltid de finns heller) , og betalt dem minstesatser i tariffavtalene p.g.a. allmengjøringen av tariffsatsene , gjerne som hjelpearbeidere og spesialarbeidere selv om de er fagarbeidere, for det er jo det bedriftene som leier dem inn vil ha, de vil bare ikke betale for det.
Dette er sosial dumping i praksis som bre om seg, og arbeidsgiverne forsøker også å gjøre samme ordning gjeldende for arbeidstakere som bor i Norge og arbeider for norske bedrifter.
Bemanningsbyråene hevder arbeidstakeren er inntatt på stedet og de da ikke behøver å dekke utgiftene til reise, kost, losji for disse arbeidstakerne som i hovedsak kommer fra Øst-Europa.
Etter disse arbeidstakerne har dekket utgiftene selv sitter de igjen med under 10.000. kr utbetalt i måneden som de skal betale for vanlige utgifter hjemme som bolig, familie, kost, strøm ,lån, etc…
Dette har ført til at lokale arbeidstakere har gått arbeidsledige, mens Øst-Europeisk arbeidskraft er blitt flydd inn for å overta jobbene deres, og de som leier inn disse til dumpingpriser gjemmer seg bak arbeidsrettdommen som sier det ikke er ulovlig! Men det er moralsk forkastelig!! og en undergraving av den norske arbeidslivsmodellen og samfunnet en selv er en del av, men dette bekymrer tydeligvis ikke da de er jo så billige i pris. Dessverre er ikke dårlig moral ulovlig.
Lokale leverandører blir utkonkurrert.
Norsk Industri og NHO har så langt ikke ønsket å være med å ordne opp i disse forholdene , derfor må det sterkere lut til i neste års tariffoppgjør! Denne utviklingen må stanses, for nå er det ikke lenger ett fagforeningsproblem, men ett samfunnsproblem , der også de lokale norske leverandørene blir utkonkurrert. De lokale bedriftslederne ringer nå til oss i Fellesforbundet å lurer på hvorfor vi ikke gjør noe med dette?? Ja så galt er det blitt at vi i Fellesforbundet nå får kjeft av NHO sine medlemsbedrifter for at vi ikke ordner opp i dette! Det er da virkelig ikke vi i Fellesforbundet som er til hinder for å ordne opp i denne uholdbare situasjonen, men jeg kan love at denne kampen skal vi ta i neste års tariffoppgjør som blir ett generaloppgjør mot det useriøse arbeidslivet og sosial dumping, og vi gir oss ikke på tørre møkka!
Hvor er samfunnsansvaret?
Politikernes hovedoppgave på stortinget er å løse samfunnsproblemer og ivareta tryggheten for landets befolkning. Fra politisk hold blir det snakket mye om den norske modellen, hvor bra den er selv om enkelte partier ikke vet hva den går ut på, men fint å snakke om på konferanser, på besøk i utlandet, eller på TV. Mens en politikerne reiser rundt å prater om den norske modellen viskes den gradvis ut, uten at det ser ut til å bekymre dagens politikere nevneverdig.
Løsarbeidersamfunnet øker i omfang, faste ansatte blir byttet ut med innleide fra bemanningsbyråer med utenlandsk arbeidskraft på lavere lønn, uten reell mulighet for å organisere seg , velge tillitsvalgte, eller ha tariffavtale, alt som hører hjemme i den såkalte norske modellen. Hvorfor skjer dette samtidig som alle politikere snakker varmt om den norske modellen? Jo dette er en villet politikk som er pakket inn i fin retorikk slik at det skal se ut som noe annet en hva det er nemlig en konsekvent politikk for å svekke den norske modellen, og arbeidstakeres rettigheter!
Nok er nok ! Neste års tariffoppgjør blir ett generaloppgjør for ett anstendig og seriøst arbeidsliv uten dumping av tariff tillegg !