Skal strømprisen holdes lav, må Auke Lont fjernes!
Image Credits: Friends of Europe / Gleamlight / Ph.Molitor.
Statnett ble etablert (utskilt fra Statkraft) da kraftmarkedet ble liberalisert gjennom energiloven i 1990. Statnett fikk bl.a. ansvaret for sentralnettet, en svært viktig del av strømforsyningsnettet i Norge. Statnett skulle ivareta det norske folks interesser, men ser nå ut til å opptre som agent for kraftselskapene. Hva skjedde?
Statnett skal sikre forsyningssikkerheten.
Statnett har bl.a. ansvar for å sikre at vi til enhver tid har tilstrekkelig god forsyningssikkerhet. Nedbøren varierer som kjent, og allerede i 1960 kom den første kraftforbindelsen til utlandet (kraftlinjen Nea-Gjerpen til Sverige). I dag har vi kraftlinjer til Russland, Finland og flere til Sverige. I tillegg har vi fire sjøkabler til Danmark, og en til Nederland. Statnett har ytterligere en kabel til Tyskland under bygging, og en til Storbritannia under planlegging/forberedende arbeid.
Trenger vi så alle disse forbindelsene for å være sikret strøm i tørre år, eller for å kunne eksportere overskudd i våtår? Vi kan spisse spørsmålet: Trenger vi den kabelen som nå byggs til Tyskland og den som planlegges til Storbritannia, for å ha god forsyningssikkerhet? Svaret er et kontant nei!
Eksportrekorden ble satt i år 2000
Historisk satte vi eksportrekord i år 2000, med nærmere 21 TWH (milliarder kwh). Importrekorden (som viser hva vi maksimalt har hatt behov for å importere) er på 11 TWH, og ble satt i 2008. I 2000, det året eksportrekorden ble satt, hadde vi en kapasitet mot utlandet på 4500 MW(megawatt). I dag har vi 6000 MW, noe som gir en teoretisk kapasitet på over 50 TWH! Så hvorfor bygge nye kabler, til Tyskland og Storbritannia? (De kablene er for øvrig på 1400 MW hver, og vil øke kapasiteten til 8800MW, altså nærmere det dobbelte av det vi hadde i 2000, det året eksportrekorden ble satt!)
Kablene bygges for å få økt strømpris i Norge
Svaret er enkelt: Disse to kablene bygges ikke av hensyn til forsyningssikkerheten. De bygges rett og slett fordi de vil drive strømprisene opp, her i landet. For det er her i landet kraftselskapene selger 95% av den strømmen som produseres. Spesielt kabelen til Storbritannia vil være prisdrivende, der er strømprisen vanligvis 50-100% høyere enn her i landet. Akkurat når dette skrives, er den 94 % høyere.
Det gode spørsmålet blir følgende: Hvorfor søker Statnett om konsesjon for å bygge kabler inn i strømmarkeder som har dramatisk høyere priser enn vi har her i landet, når konsekvensen er at nye kabler driver prisene opp? Og uten at vi har behov for dem? Hvorfor opptrer Statnett nærmest som agent for kraftselskapenes ønske om å få strømprisene opp? Statlige Statnett burde vel heller jobbe for at vårt land kunne fortsette å ha strømpriser som gir vårt næringsliv en konkurransefordel i en tøff verden?
Neste år vil Auke Lont ha vært sjef i Statnett i ti år. I sin «regjeringstid» så langt har han omskapt Statnett fra å skulle ivareta behovene for sikker og rimelig strømforsyning til folk flest, alt produserende næringsliv og alle offentlige virksomheter som trenger strøm, til et verktøy for kraftselskapenes ønske om å maksimere sin inntjening. For å få konsesjon til sine to nye kabler, har Statnett i tillegg brukt så tvilsomme tall at Riksrevisjonen har slaktet regnestykkene! Riksrevisor Per Kristian Foss har personlig gått ut i media med et knallhardt slakt av Statnett, nettopp på måten Statnett beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I et innlegg i Dagsavisen 29.4. bekrefter Foss at Statnett har modeller som :
«– legger godt til rette for systematiske analyser». Men så fortsetter Foss slik: «Men vår undersøkelse har også vist at utførelsen av analysene har hatt varierende kvalitet, og at relevant informasjon ikke alltid kommer tydelig fram i beslutningsgrunnlaget. Analysene varierer i framstilling og detaljeringsgrad, og i en del er det ikke klart hvilke virkninger som er inkludert eller hvordan de er verdsatt. Det er heller ikke alltid tydelig hvilke forutsetninger som er lagt til grunn.
På tross av en så brutal kvalitetssvikt gir altså sittende regjering konsesjon til to helt unødvendige kabler.
De rødgrønne partiene gir uttrykk for at de forstår det ikke kan bygges flere kabler.
Det er mange grunner til at vi trenger et regjeringsskifte til høsten. En av dem er at vi trenger en regjering som har baller nok til å skifte ut en Statnettsjef som går kraftselskapenes ærender, og ikke driver Statnett slik Statnett bør drives! Det kan vi faktisk håpe på at vi får også, dersom AP og SP kommer til makten. For de to partiene har nå gitt klare uttalelser i saken.
Jonas sa følgende på Arbeiderpartiets landsmøte:
«– det er et samfunnsøkonomisk IKKE riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere strøm i Norge. Det må da inn i kriteriene, og det må vi si nei til.»
Senterpartiets Marit Arnstad er tidligere olje-og energiminister. Da regjeringen høsten 2016, med Venstres hjelp, fikk gjennom i Stortinget at kraftselskapene kan få bygge egne kabler, i tillegg til de Statnett bygger, sa Marit Arnstad bl.a. følgende under debatten 18.oktober:
«Det er lett å se for seg at en har behov for store oppgraderinger av eksisterende nett for å håndtere kapasiteten som en ny kabel gir, og prinsippet er at det må norske forbrukere dekke gjennom en høyere nettleie. Da betyr det paradoksalt nok at norske forbrukere skal betale mer i nettleie for å få høyere strømpris. Det er et dobbeltgrep som jeg tror det vil bli veldig vanskelig å forklare norske forbrukere at en må gjøre.»
Både Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad har skjønt følgende fundamentale faktum: Det er nye kabler som er problemet, ikke hvem som eier dem!
Auke Lont bør skiftes ut. Statnett bør igjen bli et redskap for en energipolitikk som tjener forbrukerne, ikke kraftselskapene.
Tidligere kronikker av Hogne Hongset:
Kampen om flere kabler fortsetter
Ingen nye strømdrivende utenlandskabler