Vil du ha effektivitetssamfunn på akkordlønn?

Prisene, altså skatter og avgifter, skal ned, ja helst helt bort. Sysselsetting skal opp, vi skal få utrettet mer og kvaliteten må bli bedre. Effektivisering og privatisering er det samme. Nå har vi færre sysselsatte totalt og flere sysselsatte i offentlig sektor enn noen gang tidligere. Hvordan går regnestykket opp?

Hver tredje nordmann i jobb, arbeider i offentlig virksomhet. Tar vi med hele befolkningen, mottar3,5 millioner av oss ytelser (lønn eller trygd) fra offentlige pengebinger. Nå som vi er 5,3 millionermennesker, blir det ganske underlig å tenke seg at regnestykket vil gå opp, samtidig som skattene for dem som har mest går ned.

Stykkprisfinansiering og akkordlønn

Men det er ikke så underlig likevel. Løsningen er at vi stykkprisfinansierer alt. Vi gjør alt fleksibelt ograsjonelt. En vesentlig faktor for å få til det, er å skape mer uforutsigbarhet og midlertidighet. Da går lønnsomheten betydelig opp fordi vi slipper å betale for beredskap med stykkprising. Sagt på enannen måte; når venterommet er tomt får ikke hjelpepersonellet lønn, mellom oppdragene så får ikke fagfolka lønn, mellom hvert salg får betjeningen ikke lønn, osv.

Dette er veldig smart og vi kan alle bli vår lykkes smed. Men kommer alle med i et samfunn på akkordlønn? Svaret er vel innlysende og negativt. Problemet er at den reelle kjøpekraften går ned i effektivitetssamfunnet vi nå bygger. Gjennomsnittslønnen går opp, men den lønnen de fleste har går ned. Da blir det mindre handel av varer og tjenester. Aktiviteten går generelt ned i vår lille idyll langtmot nord.

Det rare i akkordsamfunnet, som veldig mange ikke klarer å få øye på, er at kapitalinntektene løper uansett. Husleia løper ubønnhørlig for å si det på en annen måte. Det er veldig fint for dem som eier husleia. De skal heller ikke betale skatt. Problemet er at bare mindretallet har det slik, og de kan bare spise seg mette hver gang de også. På denne måten reduseres etterspørselen – slik at de på akkordlønn får enda mindre.

Er det et sånt samfunn vi vil ha?

Et varmt og godt samfunn skal vi få, sies det. I alle fall varmt. Når akkordlønnede begynner å slite med den faste husleia, begynner ofte desperasjonen å melde seg. Da skjer mye rart, som kriminalitet,skattesvik og fyll. Kanskje til og med landlorden blir litt usikker og redd også. Men det kan jo løsesmed stykkprisfinansiert vakthold selvsagt. Er det et sånt samfunn vi vil ha?

Det merkelig er at folk ikke ser sammenhengen fordi vi har det jo så godt. Vi må jo alle stå på litt når oljelønna går ned. Det er innlysende. Men stykkprisfinansiering av livene våre, er dessverre ikke bærekraftig på sikt. Det skaper ikke trygghet og kreativitet for et godt og aktivt liv i hvert fall. Er det ikke det vi alle vil ha da?

Bruk stemmeretten – det gjør jeg! Jeg går for et inkluderingssamfunn uten stykkprisfinansierte liv.