Skip to content

Om vær og vind i ny og ne

Om vær og vind i ny og ne

Leif Sandes blogg

3. april 2017 Sande Leif

Kvotesystemet kanskje ikke best, men eneste realistiske

Det hevdes at vi burde erstattet dagens system med klimakvoter, med et system basert på karbonavgifter.

Les mer
2. april 2017 Sande Leif

Venstre vil kvele norsk sokkel og øke CO2 utslippene

Venstre har hatt landsmøte denne helga, og avviklet oljevirksomheten. Sykelønns-ordningen ryker også.

Les mer
30. mars 2017 Sande Leif

Økte kraftforbruk vil gi høyere strømpriser.

I den vedlagte pressemeldingen hevder NVE at strømforbruket i Norge vil øke med 8 prosent

Les mer
21. mars 2017 Sande Leif

Klassekampen hevder fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning

Unge har all grunn til å uroe seg for at de får for lav pensjon.

Les mer
21. mars 2017 Sande Leif

Arbeidet i oljevirksomheten er blitt farligere enn før

Utviklingen innenfor HMS i norsk olje og gassindustri går i feil retning. Det har vært et ekstremt høyt fokus på kostnadsreduksjoner og effektivisering.

Les mer
21. mars 2017 Sande Leif

Det er prisen på strøm som er problemet Oluf Ulseth- ikke tilgangen

Det er ikke om det er nok kraft som er problemet. Det er prisen som avgjør om industrien overlever eller ikke.

Les mer
21. mars 2017 Sande Leif

Arbeid er det viktigste utbytte fra oljevirksomheten

For meg betyr olje arbeid.

Les mer
10. mars 2017 Sande Leif

Fri Fagbevegelse: Pensjonistene krever lapp i posten som viser hvor mye de får i alderstrygd eller uføretrygd

Dette er en viktig sak for pensjonister som jeg vil sloss for. Noen eldre behersker ikke dataverden. Enten man aldri har gått inn i den verden,  eller at man ikke lenger er i stand til det. Derfor er det helt

Les mer

Innleggnavigasjon

«Previous Posts 1 … 24 25 26

Arkiv

Abonner på nyhetsbrevet

Fyll inn e-postadressa di i feltet under, og få oppdatering om nye innlegg.

Kommentarar frå Facebook

Prosperis

1 dag sidan

Prosperis

Innsiktsfulle ord av
Paal J. Frisvold
15. januar kl. 10:38 ·
For de som er litt lei USA-nyheter -Brexit-avtalen og Norge: David mot Goliat?
Uten olje og gass er britene vår fjerde viktigste handelspartner etter Tyskland, Sverige og Danmark. Handel og samkvem med britene er levebrødet for mange bransjer innen norsk industri og tjenestesektorer.
Brexitavtalens omfang og styringsmodell byr på adskillige utfordringer for Norge. Den vil kunne åpne døren for en lang rekke potensielle konfliktområder uten at vi har noen overnasjonal og nøytral tvisteløsningsmekanisme for å hevde våre interesser og anledning til å håndheve utfallene. At vi vil miste forutsigbarhet er et understatement. Forhandlinger over de neste månedene og antakeligvis årene vil bli avgjørende om norsk-britisk samhandel kan gå like knirkefritt som i dag.
Her er noen av de viktigste problemstillingene:
Brexitavtalen mellom EU og UK består av flere samarbeidsområder. Først og fremst frihandelsavtalen, som gir britene og EU-landene gjensidige adgang til hverandres markeder uten toll-barrierer eller kvoter. Allerede her får Norge et problem da vi ikke ønsker å inkludere handel med landbruksvarer og ikke tillate britisk fiske i norske farvann. Britene ønsker å selge både landbruksvarer og bearbeidede sådanne i Norge som kjøtt, ost, pizza og syltetøy, uten toll eller kvoter. Til gjengjeld kan britene åpne opp for tollfri import av norsk sjømat, dersom ikke skotske lakseoppdrettere setter seg på bakbena. Her kommer den klassiske konflikten mellom sjømat og landbruk inn, hvor vi har lært å leve med å videreforedle norsk laks i EU-landene (og eksportere inntekter og arbeidsplasser) mot å opprettholde skyhøye tollbarrierer på landbruksvarer. Et kompromiss mellom landbruk og sjømat vil presse seg frem og antakelig ikke by på store utfordringer.
Problemene i frihandelsavtalen ligger i det regulatoriske samarbeidet, som miljø, helse, sikkerhet og særlig statsstøtte og konkurransepolitikk. Norske eksportører vil måtte forholde seg til nye krav til dokumentasjon av bl.a. sertifiseringsrutiner og varemerking. Avtaleteksten på dette området er full av ambiguiteter som at partene skal «respektere hverandres regler» og «legge til rette for tett samarbeid.» Det er ordlyd vi ser igjen i WTO-samarbeidet og som benyttes i bilaterale handelsavtaler med langt mindre handel. Problemet er fraværet av klare henvisninger til respekt for konkrete rettsakter, slik EØS-avtalen inneholder. I tillegg finnes det ingen institusjonell overnasjonal tvisteløsningsmekanisme, slik EU- og EØS-samarbeidet har, men i stedet et internasjonalt panel uten referanse til EU-retten. Siden Norge ble en del av EØS, har vi løst en rekke svært vanskelige problemstillinger mellom UK og Norge via EU- og EØS-institusjonene som da britene ville stenge adgang for norske supplybåter fra britisk sokkel. Britisk industris motvillige etterlevelse av EUs forurensingslovgivning er et annet eksempel, hvor EUs regelverk tvang britene til å kutte utslipp av bl.a. svovel og nitrogenforbindelser som ledet til sur nedbør i norsk natur.
Takket være EUs beslutningsmekanisme, med kvalifisert flertall, har britenes motstand mot kostbare miljøtiltak blitt nedstemt under hver forhandlingsrunde i EU.
Statsstøtte er et annet viktig område for norsk industris britiske konkurrenter. Regjeringen i London har ved flere anledninger uttalt at de ønsker å legge til rette for bedre konkurransedyktighet for britisk industri ved å gi egne støttetiltak, som i dag er forbudt i EU. Også her er teksten ambivalent og forvirrende. På den ene side kan ulovlig statsstøtte kunne bli «prøvd» i nasjonale domstoler, og på den andre siden skal partene kunne ty til en akselerert tvisteløsningsprosess. I tillegg skal EU og UK kunne innføre handelsrestriksjoner ved brudd og avvik på statsstøtte andre regulative områder. Det her hunden ligger begravet. Egne parallelle ordninger mellom Norge og Storbritannia kan bli svært omfattende og ressurskrevende. Å ta britene til WTO vil by på årelange prosesser. Her vil real- og maktpolitikk komme inn i bildet hvor det lett kan oppstå en David- mot Goliatsituasjon.
Uten felles EU-lovgivning for konkurransepolitikk og markedsadgang spørs det om norsk gass vil kunne få like gode vilkår. Det gjelder også for eksport av norsk fornybar energi via kabler til Storbritannia, hvor vi vet Norge kjempet hardt for å komme inn under britiske incentivordninger, slik EU garanterte for.
Anerkjennelse av utdanning og yrkes-kvalifikasjoner, arbeidstillatelse og mange andre områder vil også bidra til langt mindre forutsigbarhet for norske samkvem med britene.
I ys av det omfattende institusjonelle samarbeidet og de omfattende tvisteløsningsmekanismene mellom EU og UK, med over femten komiteer, kan det bli svært ressurskrevende for norsk forvaltning, som allerede sliter med å henge med i svingene i EØS-avtalen. Vi må også regne med større kamp om EUs oppmerksomhet i Brussel, når vi ofte vil måtte stille oss bak britene i køen.
Alt i alt står norsk økonomi og forvaltning overfor en stor og krevende oppgave fremover. Det vil kreve kløkt og tålmodighet, og antakeligvis ikke så rent lite handelspolitisk nytenkning.
... Vis meirVis midre

Vis på Facebook

Prosperis

2 dagar sidan

Prosperis

Djevelen ligger i detaljene sies det. Britisk bilindustri roper nå varsko fordi det i den nye handelsavtaler med EU er tatt inn et punkt som sier at innen 2027 skal alle bilbatteri som skal brukes i el-biler være produsert enten i EU eller UK om man vil unngå straffetoll på 10 prosent. Med manglende investeringslyst i UK innen batteri sektoren, en økende andel av el-biler og 10 prosent toll, frykter bilindustrien at dette kan ramme den sterkt ... Vis meirVis midre

Inside the industry: Why rule of origin is a Brexit time bomb | Autocar

autocar.co.uk

EV batteries sourced from abroad could be subject to a 10% tariff, spelling trouble for cars assembled in UK
Vis på Facebook

Prosperis

3 dagar sidan

Prosperis

Fergeruter fra Irland til UK legges ned. Nye åpnes til Frankrike. Alt på grunn av økt plunder og heft med den nye handelsavtalen.

«Increased bureaucracy around customs and regulatory checks has forced Irish companies to avoid the British “landbridge” route, traditionally the fastest and cheapest way to and from mainland Europe, and to look to transport goods on the direct ferries with mainland Europe.
The number of ferry services running between Rosslare, the closest port to mainland Europe, and the continent has more than quadrupled on last year to meet the post-Brexit demand.
Paul Grant, Stena Line’s Irish Sea trade director told RTÉ Radio One’s The Business show that the operator’s freight volumes between Ireland and the UK are down 60 per cent so far this year.»
... Vis meirVis midre

Ferry firms offer new Ireland to France sailings due to Brexit delays

irishtimes.com

Stena Line offers new weekend service, Brittany Ferries sailing will operate on Monday
Vis på Facebook

Prosperis

4 dagar sidan

Prosperis

Det gikk ikke lang tid før angrepene på arbeidstida startet. Faktisk tidligere enn jeg hadde trodd. Labour og den britiske fagbevegelsen gremmes. Det var dette de visste ville komme når beskyttelsen EU ga ble borte. ... Vis meirVis midre

48-hour week could be scrapped under ‘plans to rip up worker protections’

independent.co.uk

Labour says leaked proposals a ‘disgrace’ but business secretary insists government will not water down standards
Vis på Facebook

Vis fleire kommentarar

  • Personvern og informasjonskapslar
WordPress Theme: Maxwell by ThemeZee.