Av Leif Sande

Faglig Sekretær,  Retning EU.

Den 29. oktober holder Industriaksjonen en fanemarkering foran Stortinget som en del av motstanden sin mot EUs Ren Energipakke (tidligere kalt EUs fjerde energimarkedspakke). De har også satt i gang et faglig opprop mot energipakken. Parolene deres er:

• Vi sier nei til EUs fjerde energipakke
• Politisk kontroll over vannkrafta

Vi sier nei til EUS fjerde energipakke Dette er en fortsettelse av Industriaksjonens sin kamp mot EØS-avtalen. Ikke direkte, men ved å angripe så mange av de rettsaktene som følger med at den vil være umulig å opprettholde om de skulle få medhold. Hele debatten om EUs Ren energipakke er preget av spredning av frykt og feilinformasjon. Industriaksjonen, Nei til EU og kretsen rundt Rødt, både i og utenfor partiet, står i spissen for denne feilinformasjonen. Å avvise denne pakken, som inkluderer Fornybardirektivet og andre viktige reguleringer, ved å reservere oss slik Industriaksjonen ønsker, vil ikke bare være feil for Norge, men også en misforståelse av hvordan den faktisk påvirker norsk energipolitikk.

Politisk kontroll over vannkrafta Det er ikke mange land som har så stor kontroll over vannkrafta og strømprisene som Norge. Det er forbudt for private å eige vannkraft. De eneste vannkraftverkene som er private er de som er under 10 MGW (småkraftverk), de som ikke har forfalt til hjemfall,  og de som ble ervervet før hjemfallet ble innført for over 100 år siden.  Ellers skal alt være i offentlig eie. Private kan eie sammen med offentlig eier, men kun inntil 1/3 av kraftverket. Strømprisene er jevnt over lave, og fluktuerer med den europeiske gassprisen. Da Russland stengte gassen til EU og strømprisene gikk i taket, grep myndighetene inn og satte en makspris på 70 øre. For det over 70 øre betalte staten 90 prosent. Dette er vanlig EU, der flere land tar hensyn til sosiale forhold når strømprisen ut til kunden skal settes. At prisene ble 70 øre og ikke lavere eller høyere skyldes utelukkende politisk styring.  Til industrien ble det tilbudt langsiktige kontrakter. I tillegg ytes de mest kraftforedlende virksomhetene CO2 kompensasjon. Dette er en kompensasjon for smittevirkninger som utenlandskablene gir inn i det norske markedet.

Reservasjonsretten og EØS  Norge har rett til å reservere seg mot EUs direktiver og forordninger gjennom EØS-avtalen, men denne retten skal brukes med omhu. Og EU vil helt sikkert sette inn mottiltak om vi reserverer oss, spesielt på et viktige område som energi. Hva disse mottiltakene blir vet vi ikke.  Reservasjonsretten har aldri vært brukt,  og i verste fall vil bruk av den  kunne sette EØS-avtalen i spill. En avtale som Norge i mange tiår har nytt godt av gjennom ett tett samarbeid med EU,

Påstander om press fra EU-kommissæren Industriaksjonen påstår at EU-kommissær Kadri Simson har forsøkt å presse Norge til å innføre energipakken. Dette er misvisende. Simson sendte et brev til Energidepartementet og ga en frist om innføring av fornybardirektivet. Et direktiv som vi skulle ha gjennomført for lengst. Å snakke om utilbørlig press i denne saken blir derfor feil. Enten får vi reservere oss og ta konsekvensen av det, eller så får vi innføre pakken. Vi kan ikke drive og trenere implementeringen. Her er Simson i sin fulle rett. En avtale skal følges.

Fornybardirektivet og lokaldemokratiet Industriaksjonen påstår videre at Fornybardirektivet vil endre de norske beslutningsprosessene om å bygge landvind og dermed svekke lokaldemokratiet. Helt feil. Direktivet gir på ingen måte EU makt til å overstyre lokale norske myndigheter i slike saker. Vi har allerede lovfestet mekanismer som sikrer at beslutninger om utbygging av fornybar energi tas på lokalt nivå. Det endres ikke av EUs Fornybardirektiv. Det stilles noen krav til å få opp tempoet i konsesjonsbehandlingen, men det er i vår interesse også. Direktivet et handler i hovedsak om å fremme bruk av fornybar energi, redusere utslipp og styrke vår posisjon som en grønn energinasjon. Norge står fritt til å bestemme hvordan vi implementerer disse målene.

Lave strømpriser i Norge siden 1906  Industriaksjonen hevder også at Norge siden 1906 har hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn, og at det kun koster 12 øre å produsere strøm i Norge. Om vi holder oss til eldre nedskrevne vannkraftverk er jeg enig med det. Den har til og med vært ganske stabil i alle disse årene, med ett og annet år i i utakt.  Men for all ny kraft er prisen langt høyer.  Konkurransefortrinnet vårt vil vi imidlertid kunne oppretteholde dersom vi klarer å holde strømprisene våre lavere enn i andre land, og den muligheten har vi.

Strømprisen er er imidlertid bare ett element. Et like stort konkurransefortrinn er at vi er på innsiden av verdens nest største marked (etter Kina målt i kjøpekraft). Det er dette konkurransefortrinnet Industriaksjonen setter i spill med sin krig mot EUs Ren Energipakke.

Strømpriser og utenlandskabler Å påstå at den høye strømprisen vi har hatt de siste årene, spesielt i 2022 skyldes utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, er en helt feil fremstilling. Det er ingen hemmelighet at strømprisene har økt de siste årene, ei heller at vi har fått mange utenlandskabler (17)  siden 1960 tallet som har koblet markedene tettere sammen. Men å legge skylden på EUs energipolitikk og utenlandskablene,  gir et for forvrengt bilde. Strømprisene i Norge påvirkes av en rekke faktorer, inkludert værforhold, globale energipriser, etterspørsel og utenlandskabler. Men prisøkningen til de ekstreme nivåene de siste årene skyldes nesten utelukkende at Russland stengte gasstilførselen til EU.  Om vi hadde hatt de to siste utenlandskablene eller ikke, hadde strømprisen vært omtrent den samme. Strømprisen på Nord Pool fluktuerer med gassprisen på TTF-børsen. Det har den gjort de siste 10-20 årene. Derfor ble CO₂-kompensasjon innført i 2010. Man ønsket ikke at den kraftforedlende industrien innen EØS skulle flagge ut på grunn av prissmitte fra fossil strømproduksjon i EU. At Industriaksjonen ikke en gang nevner Russlands rolle når det gjelder de høye strømprisene, er skremmende.

Det ville også vært rart om vi skulle kritisert Tyskland og Storbritannia for at de har importere det norske markedsliberale energisystemet og for at de har lyttet til oss når vi har bedt om å få bygge kabler.

Kort om ACER Mye av energidebatten dreier seg om ACER. ACERs hovedoppgave er å fremme samarbeid over landegrensene for å utnytte energiressursene best mulig. Både strøm og gass. Norge har vært med siden byrået ble etablert i 2010. Først som observatør frem til 2018. Deretter ble vi formelt tilknyttet ACER gjennom EØS-avtalen, men vi er fortsatt bare observatører uten stemmerett. Vi deltar i alt, men beslutningsmakten ligger hos EU-landene. Vi er det landet som man ikke trenger å ha kontakt med når man skal finne et beslutningsdyktig flertall.

Industriaksjonen sier også at ACER hindrer oss i å regulere import og eksport ut fra pris. Hvorledes prismekanismene i kablene skal virke utformes av aktørene i felleskap. Strøm kjøpes fra utlandet når utlandets strøm er billigst, og utlandet kjøper fra Norge når norsk strøm er billigst. Dette er regelstyrt, og hvis noen skal gjøre noe annerledes enn det som er avtalt, må det være en spesiell situasjon. Og skulle det oppstå uenighet mellom aktørene så har vi ACER som kan avgjøre tvister.

Feil om Elmarkedsforordningen og kabler Industriaksjonen hevder også at Elmarkedsforordningen sier det skal stilles kraft til rådighet for minst 70 % av kapasiteten i utenlandskablene. Dette er tøys. Det som står i det nye regelverket, er at det skal stilles kapasitet til rådighet for markedsaktører tilsvarende 70 % av rørets kapasitet.

Å stille kraft til rådighet er noe helt annet enn å stille kapasitet til rådighet.

Dessuten er det ikke en gang sikkert det nye kravet er strengere enn det gamle. I dagens regelverk står det at det skal stilles «den størst mulige kapasitet» til rådighet for markedsaktører. Dette er regelverket er Norge bundet av idag.  Så om 70% til markedsaktørene er mindre eller mer enn «størst mulig kapasitet»  til markedsaktørene gjenstår å se.

Og hva er det som er så galt med det? Regelen er jo åpenbart fornuftig. Dersom vi skal kjøpe strøm i Tyskland fordi den er billig, har vi ingen interesse i at de skal kunne strupe kapasiteten på kabelen slik at vi ikke får kjøpt denne billige strømmen med det resultatet at vår strømpris går opp. Vi har som et lite land all interesse av at kapasiteten er regelbestemt og ikke markedsbestemt.

REM(reguleringsmyndigheten for energi) og uavhengighetIndustriaksjonen kritiserer også Reguleringsmyndigheten for energi. Dette er en avdeling i NVE.  Denne avdelingen skal være uavhengig. Og selvsagt bør den det.  Avdelingen har ansvar for å se til at lover og regler blir fulgt på det området de er satt til å forvalte.  Det være seg vedtak fattet i forvaltningen, Stortinget eller EU. Regler som er lovlig fattet, skal følges. De er også ankeinstans. Vi kan ikke se annet enn at det er en fordel at en ankeinstans der det offentliges vedtak kan utfordres, skal opptre uavhengig. Å sette det offentlige som oppmann i saker der de selv er part, er ikke lurt.

Gassco og uavhengighet Gassco, som har en lignende rolle i oljesektoren, har nettopp denne frie og uavhengige rollen og skal også se til at EU-vedtak følges. Gassco ble opprettet i forbindelse med det første gassdirektivet og omorganiseringen av norsk oljevirksomhet i 2001. Det ble da vedtatt at de skulle ha en uavhengighet rolle, selv om de var underlagt OED. Ingen vil tilbake til det gamle systemet der i dag. Selskaper som Aker BP har sikkert «gullrøret» i friskt minne. Den gang satt Equinor på vegne av staten og tildelte kapasitet i rørene til de andre oljeselskapene. For å hindre at de favoriserte seg selv, ble Gassco opprettet for å ta denne rollen.

Industriaksjonen og ACER-vedtak Industriaksjonen kritiserer også måten ACER gjennomfører vedtakene sine på i Norge. De hevder at norske politikere ikke har innflytelse på dem. Først: Alle vedtak som EU fatter og som angår EØS-avtalen og det indre marked, skal Norge følge om vi ikke reserverer oss. Når det gjelder vedtak fattet i ACER er prosedyren den at disse skal sendes til ESA (overvåkningsorganet for Island, Lichtenstein og Norge i EFTA) som igjen skal be om at de gjennomføres i norsk rett. ESAs krav om gjennomføring rettes til RME (det finnes ankemuligheter).  Slik sett har ikke norske politiker innflytelse, men det har de ikke på noen vedtak som kommer fra EU. Så lenge vi ikke er medlem i EU får ikke våre politikere delta i den politiske prosessen frem til vedtak. Denne retten er forbeholdt EU-medlemmer. Vi får dem først etter de ikke kan endres lenger.

EU krever ikke vi skal være en råvareleverendør.  Industriaksjonen skriver i oppropet at EU krever at Norge skal være en råvareleverandør. For noe tull. Norge er i stor grad en råvareleverandør. De to største næringene våre er fisk og olje. Det er ikke EU som har krevd det. Det er vi selv som har ønsket å være det.

Flertalskrav i Stortinget«Vi krever at EUs fjerde energipakke avvises og blir behandlet som en suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115 med krav om kvalifisert flertall», sier Industriaksjonen i sitt faglige opprop.

Dette høres fint ut, men i praksis betyr det at vi melder oss ut av energisamarbeidet i Europa fordi det ikke er 3/4 flertall på Stortinget. Rødt, SV og Senterpartiet som er imot Ren energipakken har mer enn 1/4 av representantene og kan stoppe den.

Så om det er noe som er udemokratisk, så er det å la mindretallet, Rødt, SV og Senterpartiet,  få være de som skal få bestemme om vi skal trekke oss fra energisamarbeidet med EU. Så til alle som har tenkt å støtte opp om det faglige oppropet:  dere må vite at dere støtter et krav om å bryte det energipolitiske samarbeid med EU,  og i verste fall risikerer dere at EØS-avtalen ryker.

Leser man høyesterettsdommen Nei til EU fikk imot seg,  er det dessuten mer enn nok med et alminnelig flertall i slike saker. Paragraf 115 er ikke tilsiktet brukt i slike saker.

Strømpriser fremover Skal vi få mer strøm til lavere pris er utbygging av ny kraft den eneste måten å få det til på.  Det samme gjelder i EU. Draghi rapporten er klar. Skal industrien i EU kunne konkurrere med USAs industri så trenger vi mer strøm til lavere pris. Det er beder å samarbeide om å for å få dette på plass enn å «yppe til krig» Vi vil aldri ha større kontroll over krafta vår enn om vi har rikelig av den.