At Storbritannia vil tape på utmelding er det liten tvil om. Det hele er bare et spørsmål hvor mye og når det inntreffer.
Image Credits: frankieleon.
Hva kan vi lære av Brexit?
23. juni 2016 stemte et knapt flertall i Storbritannia for utmelding av EU. I dag over et år senere er det fremdeles ingen som kan spå hva utfallet vil bli. Mye takket være at den britiske regjeringen fremdeles famler og at regjeringens posisjoner bærer preg av å være en blanding av ønsketenkning og urealistiske krav, og ikke reelle forhandlingsposisjoner som kan føre samtalene mellom partene fremover.
At Storbritannia vil tape på utmelding er det liten tvil om. Det hele er bare et spørsmål hvor mye og når det inntreffer. Noe som langt på vei vil avhenge av hva slags løsning de kommer frem til. Men allerede nå er det en rekke konsekvenser som slår inn og som skyldes usikkerheten som både Brexit og en uryddig regjering skaper.
Arbeidsmigrasjon
Arbeidsmigrasjon var en viktig del av Brexit-debatten. I ettertid har Brexit ført til usikkerhet for både britiske borgere i andre EU-land og EU-borgere i Storbritannia. Spesielt er de bekymret i London, hvor finansinstitusjonene frykter at deres ansatte ikke lenger kan bevege innad i EU så fritt som i dag. Med mulighetene for en mer kronglete forretningsreise er det mange som har signalisert at de vil flytte ansatte for å sikre virksomhetens aktivitet i det indre marked. Hvor mange det er snakk om har variert fra 7000 til 20 000 for London alene.
På den andre siden har også Brexit ført til økt forståelse for hvor viktig arbeidsmigrasjonen fra EU er for eget arbeidsmarked. Spesielt i helsesektoren er de nå bekymret. Over 130 000 sykepleiere er fra andre EU-land. Allerede i dag er det 25 000 ledige sykepleierstillinger. 25 prosent av legene i Storbritannia kommer også fra andre land. Myndighetene merker nå at de som er i Storbritannia vurderer å flytte ut og at de som var på vei ikke lenger vurderer Storbritannia som et aktuelt arbeidsmarked. Redusert tilgang til arbeidskraft fra EU-land kan sette flere deler av arbeidsmarkedet under press. Regjeringen har oppdaget, men ikke lært noe av, at å argumentere for sterkt redusert innvandring/arbeidsmigrasjon har negative sider også.
Økonomi og investeringer
Den usikkerheten som har oppstått i kjølvannet av Brexit har blant annet ført til et svekket Pund. Det har flere sider. For det første blir det billigere for andre land å kjøpe britiske varer og det er positivt for britisk eksport. På den andre siden blir det dyrere å importere til Storbritannia. Det fører til dyrere varer for britiske forbrukere og dyrere innsatsvarer for britiske virksomheter. Usikkerheten har også ført til bekymringer knyttet til fremtidige investeringer og arbeidsplasser. Storbritannia har som mange andre land en rekke utenlandske investeringer og virksomheter. Mange av disse er opptatt av tilgangen til det indre marked. Det er vanskelig å spå i dag hva som vil skje. På den andre siden er det flere, blant annet japansk bilindustri som er store i Storbritannia, som teller på knappene med tanke på fremtidige investeringer og hvor de skal plasseres. Det finnes mange alternativer til Storbritannia. Blant annet er Spania blitt stor på bilproduksjon.
Brexit har også ført til at en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner, tenketanker og britiske myndigheter har forsøkt å regne på de økonomiske konsekvensene av å gå ut av det indre marked. Og ikke minst hva de ulike alternativene vil bety. I all hovedsak peker alle utredninger og rapporter på at en dårligere tilknytning til det indre marked vil medføre økonomiske konsekvenser gjennom økte kostander ved eksport og derigjennom redusert eksport, men også reduserte utenlandske investeringer. Jobbtapet kan med andre ord bli betydelig.
Mange peker på at dommedagsprofetiene rundt utmelding ikke har slått til. Det er ikke rart med tanke på at Storbritannia fremdeles er EU-medlem. Gi det tid, slik at de fremtidige løsningene og konsekvensene blir mer klare. Da kan den økonomiske situasjonen endre seg langt raskere og mer omfattende enn i dag.
Produksjon og næringsliv
Det indre marked har skapt et av verdens verdens største markeder, men det handler om mer enn å bytte varer og tjenester. For å skape et marked som fungerer må det spilleregler til på en rekke områder. EU-samarbeidet er det handelsområdet som har kommet lengst i å harmonisere regler for handel på tvers av landegrensene. Å gå ut av det indre marked betyr å sakte men sikkert bevege seg bort fra det institusjonelle samarbeidet om iverksetting og etterlevelse av regler i det indre marked. Når dette forsvinner, holder det ikke at britiske myndigheter innfører de samme reglene som EU. For EU har ikke lenger garanti for at disse reglene er innført eller etterlevd, og dermed vil dette måtte dokumenteres ved eksport til det indre marked.
Storbritannia vil også møte utfordringer med opprinnelseslandsregler. Storbritannia vil møte nye krav om hvor stor andel av et produkt som kan bestå av innsatsvarer fra andre land. I dagens globaliserte økonomi, hvor globale verdikjeder er utbredt, er ikke det uproblematisk. Det vil få konsekvenser for beregning av grensene for opprinnelsesland, som igjen kan få konsekvenser for tollnivået når varene skal eksporteres. Et godt eksempel er den britiske bilindustrien. Når en britisk ferdig produsert bil er klar for salg består den av 44 prosent deler lagd i andre EU-land. I tillegg påfører det virksomhetene en omfattende og kostbar prosess ved å dokumentere hvor alle delene kommer fra og hvor stor andel dette faktisk utgjør av sluttproduktet.
Målet til den britiske regjeringen er å forhandle frem egne handelsavtaler som en form for kompensasjon for å gå ut av det indre marked. Det betyr at landet går ut av EUs tollunion. Noe som igjen betyr økt toll på britiske varer inn i det indre marked. På områder som mat, drikke og biler medfører det tolløkninger fra 10 til nesten 30 prosent.
Deler av dette er det mulig å gjøre noe med gjennom en handelsavtale, men det vil aldri være i nærheten av den markedsadgangen Storbritannia har gjennom medlemskap. På området regelharmonisering vil alle løsninger, unntatt medlemskap i det indre marked, være et dårligere utgangspunkt og medføre flere og større kostnader ved eksport til EU.
Tidsperspektivet
Hvor lang tid vil det ta å få på plass en ny avtale? Det indre marked tok over 25 år å bygge og Storbritannia har vært EU-medlem i 44 år. Utmelding skal i teorien ta to år. I hvert fall i henhold til EU-traktaten. Problemet til Storbritannia er at dette bare er begynnelsen. En pekepinn kan være handelsavtalen mellom EU og Canada, som tok over åtte år å fremforhandle, men som fremdeles ikke er satt ut i live. Til sammenligning brukte EU og Sveits nesten 20 år på de mange avtalene dette samarbeidet medfører. Nå har de i tillegg forhandlet om oppdatering av avtalene i en god stund allerede.
Storbritannias mål om nye handelsavtaler med andre land må ses i samme perspektiv. Det vil ta mange år og bare erstatte de handelsavtalene EU har med tredjeland som Storbritannia nå er på vei ut av. Og kapasitetshensyn alene vil medføre ytterligere år med forhandlinger da det er umulig å forhandle med alle ønskelige parter samtidig. Japan, som Storbritannia ønsker en avtale med, har sagt at de vil avvente hva slags avtale Storbritannia får med EU før de vil gå inn i noen forhandlinger i det hele tatt. Dermed er en ønsket avtalepartner satt på vent på mer eller mindre ubestemt tid. Det er liten tvil om hva det britiske handelsdepartementet vil drive med de neste tiårene. Realiteten er at den britiske regjeringens lovnader og ønsketenkninger på de fleste Brexit-områder viser seg å være svært vanskelige å gjennomføre i praksis.