I lørdagens utgave av Klassekampen kaller Morten Harper fra Nei til EU Nærings- og fiskeridepartementet for «Departementet for feilinformasjon». Det får være en sak mellom han og departementet. Det jeg vil kommentere er den villedende informasjonen ha selv kommer med.
Harper skriver: «Lenge før EØS-avtalen ble inngått var det også tollfrihet for industrivarer til EU. Det er regulert av frihandelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU i 1973. Dersom EØS-avtalen sies opp, vil denne frihandelsavtalen igjen regulere handelen. Det følger av EØS-avtalens artikkel 120».
Dette er riktig, men han glemmer en svært viktig forutsetning for at dette skal kunne skje, nemlig at EU aksepterer at Norge sier opp EØS-avtalen og lar oss beholde handelsavtalen. Det styrer de fullt ut ved at de har rett til å si opp handelsavtalen med samme oppsigelsestid som vi sier opp EØS-avtalen. Det følger av oppsigelsesklausulen: «Avtalen kan sies opp av hver av de kontraherende parter ved å melde dette til den annen kontraherende part. Avtalens gyldighet utløper tolv måneder etter tidspunktet for denne meddelelse.»
Det som da er realiteten, er at om Norge sier opp EØS-avtalen tolv måneder før utløp, så vil EU svare med å si opp handelsavtalen tolv måneder før utløp. Ingen av avtalene har klausuler som forutsetter at det skal føres forhandlinger før utløp. Det betyr at fra oppsigelsen er sendt og det kommende året, er det ingen som vet hvilke vilkår norsk handel med EU vil ha når året er omme og begge avtalene vil være bortfalt.
Ved å si opp EØS-avtalen gambler man på at EU vil la være å styrke sin posisjon gjennom en oppsigelse av handelsavtalen, eller på at de skal være villig til å føre forhandlinger om nye avtaler før avtalene er utløpt. Å håpe på at EU skulle gjøre noe slikt, vil være utrolig naivt. EU er ikke amatører i forhandlinger, og de vil være opptatt av en best mulig løsning for seg. Den dagen avtalene er utløpt og vi står der uten handelsløsninger, blant annet for 60 prosent av eksporten vår, vet EU at de har en sterk forhandlingsposisjon. Den vil de benytte seg av.
Skulle noen likevel finne på å gjøre noe slikt, vil det være å skape usikkerhet for titusenvis av arbeidere og bedriftseiere som kun vil vite en ting: at ett år fra EØS-oppsigelsen ble sendt, har man verken en EØS-avtale eller en handelsavtale å lene seg på. Det vil være gambling.
—————————————————————–
Mitt svar på Mortens Harpers svar til denne saken.
Jeg registrerer at Morten Harper innrømmer at påstanden min om at EU kan svare med å si opp handelsavtalen om vi sier opp EØS avtalen, er riktig. Men, skriver han, det er lite sannsynlig «blant annet fordi EU har så stor egeninteresse i å opprettholde frihandelen mellom Norge og EU omtrent som idag.»
Dersom det er det Nei til EU mener så bør de si det. Det debatten startet med var denne påstanden fra Harper: «Dersom EØS-avtalen sies opp, vil denne frihandelsavtalen igjen regulere handelen. Det følger av EØS-avtalens artikkel 120». Det er noe helt annet. Nærmest en garanti om at handelsavtalen trer inn for fullt om vi sier opp EØS avtalen. En slik garanti har vi ikke. Den eksisterer kun under forutsetning av at EU aksepter at avtalen trer inn igjen ved å ikke bruke retten sin til å si den opp. Det er stor forskjell mellom å påstå at EU ikke ikke vil si opp avtalen», og at sannsynligheten for at EU vil si opp avtalen er liten».
Vi er således enige om at EU kan si opp avtalen til utløp samtidig med EØS avtalen, men uenig om hvor sannsynlig det er. Han mener det er sannsynlig at de ikke sier den opp fordi de er tjent med den. Jeg mener de vil gjøre det fordi verken vi eller de vil være fornøyd med kun den gamle frihandelsavtalen. Da vil vi stå i samme situasjon som et land som melder seg ut av EU og skal finne sin fremtidige løsning på handelen. Da er reglene at forhandlinger om en fremtidig løsning først starter etter at medlemskapet er opphørt, men før forpliktelsen til å la EU reglene virke er utløpt. Forhandlingene skjer da opp mot et bakteppe der handel etter WTO regler er neste step om ikke man blir enig. Det er et enormt fall. Det var dette dilemma britene sto overfor. Dette dilemma vil vi stå overfor. Det vil EU sørge for at vi gjør ved å si opp handelsavtalen samtidig som vi sier opp EØS avtalen. DA vil neste step også for oss være handel etter WTO vilkår.