EU direktivet som revolusjonerte norsk arbeidsliv

Britisk fagbevegelse frykter Brexit

Mens mange norske EØS motstandere gleder seg over Brexit fortviler britisk fagbevegelse. På Industri Energi sitt landsmøte advarte Tony Burke assisterende Generalsekretær i Unite – det største fagforbundet i Storbritania – mot norsk utmeldelse ev EØS.

De fryktet nå kraftige angrep på lønns og arbeidsvilkår og folk er redde for jobbene sine dersom de må forlate det indre marked (EØS området). Markedsadgangene er essensiell for industrien på samme måten som i Norge.

Mesteparten av reguleringene av arbeidslivet har de senere år både i Storbritania og Norge kommet som følge av initiativ fra EU og er forankret i EU direktiver. Og nå frykter britiske arbeidstakere at dette vil bli reversert.

Brexit – ingenting å glede seg over.

Opp i dette ser vi EØS motstandere i Norge glede seg over utviklingen med Brexit. Jeg skjønner ikke på noen måte dette. For det første forstår jeg ikke at noen tørr å glede seg over det som nå skjer. Jeg vil heller si, nå får vi håpe på mest mulig stabilitet i en verden og et Europa som for tiden er svært urolig.

For det andre så er det ikke slik at fagbevegelsene i Europa roper om løsrivelse fra EU. Jeg kjenner knapt noen fagbevegelse i Europa som ønsker å gå ut av EU, alle de jeg kjenner ønsker å ha EU for å sikre stabilitet og gode rammer for lønns og arbeidsvilkår.

EU direktivet som revolusjonerte arbeidslivet

En kan liste opp sak for sak hvor EØS avtalen her gjort at vår arbeidslivslovgivning har måtte endres fordi den ikke har tilfredstilt EU reglene. Jeg skal i denne omgang nøye meg med å peke på en endring. Det var da vi måtte endre forståelsen av AML og Hovedavtalen på grunn av direktivet om virksomhetsoverdragelse. Dette revolusjonerte på mange måter norsk arbeidsliv. Før ble arbeidstakerne sagt opp da en anen bedrift kjøpte opp hele eller deler av virksomheten en jobbet i. I den norske Hovedavtalen er det slik at man skal legge til grunn hvor lenge en har jobbet i bedriften når en skal sies opp. Om en bedrift A overtar virksomhet i en bedrift B hadde de ingen plikt til å ta med seg de ansatte. Og om de likevel gjorde det,  måtte de ansatte fra bedrift B starte på 0 bedriftsansiennitet. Så selv om de i bedrift A kun hadde 2 års ansiennitet vil de har forrang til å beholde jobben i en senere oppsigelsesituasjon selv om de som kom fra bedrift B hadde 15 års ansiennitet. Det telte ikke.

Gjorde det mulig at folk kan bli gammel i jobben

Så fikk vi EU direktivet om virksomhetsoverdragelse som for det første sa at de ansatte i den bedriften som ble overdratt (B) hadde rett til å bli med inn i den bedriften virksomheten ble overdratt til (A). I tillegg krevde direktivet at de ansatte skulle ha med seg ansiennitet og andre rettigheter de hadde i arbeidsavtalen. Forståelsen av AML og Hovedavtalen ble med dette plutselig en helt annet. På områder med hyppige kontraktskifter har dette ført til at folk har kunne blitt eldre i jobben. Selv om de må skifte logo på arbeidsantrekket når det kommer nye eiere fortsetter de ansatte å jobbe der hvor de alltid har jobbet.

En liten revolusjon i norsk arbeidsliv.

Bli med i Facebookgruppen Ja til EØS