Det snakkes mye om at maskiner tar over jobbene våre, men veldig lite om hvilke bedrifter som overlever. Det kan nesten høres ut som vi kommer til å få maskindrevne bedrifter. Det gjør vi selvsagt ikke, men vi kommer trolig til å få svært mange effektive bedrifter med færre ansatte enn tidligere.

I følge svenske og britiske forskere vil en av tre jobber forsvinne de neste 20 årene. Oppgavene blir erstattet med maskiner. Det store spørsmålet er hva som skjer med bedrifter som leverer produkter og tjenester i dag.

Hvilke bedrifter vil overleve og hvordan vil suksessforetak se ut i framtida?

Vi ser allerede i dag at mange oppgaver blir tatt over av maskiner. Automatiseringsbølgen er drevet av høye lønnskostnader, lave kapitalkostnader og fallende teknologikostnader. Det er enklere å investere i effektiviseringstiltak for å øke inntjeningen enn nyskaping og utvikling av bedriften. Resultatet ser vi ved at viktige aktører innen industri, bank og finans for tiden nedbemanner ganske mye. Og flere bransjer kommer til å følge etter framover.

Spørsmålet er om effektivisering av eksisterende forretningsmodell, er tilstrekkelig for å overleve.

Hvilke bedrifter som overlever framover avhenger av bedriftens helsetilstand. Vi vet ganske mye om hvordan de flinkeste driver sin virksomhet. Forskere ved norske universiteter har i flere år undersøkt hva som kjennetegner sunne bedrifter. Felles for suksessbedrifter er at de har trygge og involverte ansatte.

I usikre tider er trygghet helt avgjørende og det er spesielt tre forhold som avgjør om bedrifter er sunne. Det er forhold som sammenfaller godt med lovbestemmelsene i norsk arbeidsliv:

• Åpenhet og god informasjon til ansatte
• Ansatte med god påvirkning på egne arbeidsoppgaver
• Involvering i bedriftens virksomhet og framtidsutsikter

Forhold som går på å beherske egne oppgaver, er spesielt viktig. Teknologiutviklingen endrer oppgaver og krever nye kunnskaper. Det er viktig at ansatte settes i stand til å delta og bidra til utforming av nye oppgaver i et stadig høyere tempo. Dette krever gode planer som involverer og aktiviserer engasjement.
Samtidig endrer bedriftenes eksterne rammer seg stadig raskere. Nye konkurrenter kommer til, og vi vil se sammenslåinger av bedrifter og markeder. Det kommer til å bli krevende å finne retning og strategi, og det vil kreve fleksibilitet og omstillingsevne.

Bedrifter må bli flinkere til å trene og ta ut rett lag. Dette krever involvering i bedriftens overordnede planlegging og styring.

Ledelse av framtidens bedrifter vil kreve mye mer enn tidligere. Omstillingsevne er nøkkelen for å kunne ta tak i markedsmulighetene. Siden ting forandrer seg fort vil det være stadig vanskeligere for ledelsen å ha oversikt over alt som skjer. Derfor blir ledelsen stadig mer avhengig av å involvere hele organisasjonen for å se muligheter og forberede ansatte på framtiden.

Det handler om stadig endring av formasjon og å endre spillestil, som det heter på fotballspråket. Med god involvering og mulighet for å påvirke bedriftens utvikling, øker produktivitet og innovasjonsevne. Det vil skape trygghet, økt kompetanse og bedre inntjening.

Da vil mest sannsynlig effektivitetsgevinster ved innføring av teknologi, bli brukt til satsing på nye produkter og tjenester framfor nedbemanning. Mennesker har bedre evne til å oppfatte menneskelige behov enn maskiner.

Framtidens arbeidsliv vil i mye større grad bli maskinassistert.

Ansatte vil få flere digitale arbeidskamerater. Rutinepregede arbeidsoppgaver og tunge løft vil bli løst med teknologi. For eksempel vil et kamerasystem analysere vevsprøver for å avdekke kreftsykdom automatisk. De som maskinen ikke finner, kan menneskelige krefter ta tak i å konsentrere seg om. Da vil effektiviteten gå opp fordi vi slipper å bruke tid på det opplagte og menneskene kan ta for seg de krevende og utfordrende tilfellene. Det som blir viktig, er å beholde menneskelige ressurser for å øke kvaliteten i tjenestene.