Det er ingen grunn til at Trond Giske skal ta skylda for den seksuelle trakasseringa som påstås å være i Arbeiderpartiet.

Image Credits: Skjermbilde NRK.

Trond Giske har vært ute i hardt vær før. Saken startet som en politisk kampanje for å få han svekket som fremtidig toppolitiker.  En ikke uvanlig maktkamp i Arbeiderpartiet. Helt uten #metoo eller kvinnehistorier.

Fordi mange fryktet Jonas skulle miste jobben etter valget startet det umiddelbart en kampanje for å få tatt Giske så han ikke skulle være i posisjon til å overta.

Saken startet dagen etter valget, 11. September, da Giske ble spurt av VG om det ble  aktuelt å se på ledelsen etter et slikt dårlig resultat. Han svaret da at:

Det er det organisasjonen som bestemmer. Vi i ledelsen har ønsket et annet resultat, men organisasjonen skal få lov til å være med på evalueringen,

Dette ble forsøkt fremstilt som at han var med og sverte Jonas Gahr Støre. Hvordan forstår ikke jeg, men det var det som ble påstått.

Det neste jeg ser er Nettavisen og sikkert andre aviser,  som den 22. september kunne meddele at de kjente Ap-profilene og tidligere statsrådene Tove Strand og Grethe Fossum var ute med nådeløs kritikk av Trond Giske etter at Marianne Marthinsen måtte tre til side som fraksjonsleder i Finanskomiteen.

Så var det VG som kunne fortelle at etter oppsummeringen av valget i et lukket møte på Stortinget 29. september, hadde Martin Kolberg gått på talerstolen og oppfordret forsamlingen til å støtte opp om partiledelsen, for så å komme med det mange ifølge avisa oppfattet som tydelig kritikk av nestleder Trond Giske.

Utover i oktober ble kampanjen mot Trond Giske enda mer intens

10 oktober,  også i VG, kan vi lese om hva som angivelig har utspilt seg etter valget.  Det gråtes på do og folk sparkes. Ledelsen leder ikke, men Trond Giske har overtatt og introdusert en fryktbasert ledelse. Dette inntrykket er viktig få spredt til media. Det ble fremstilt som at Marianne Martinsens sine rådgivere ble skviset og at de sa opp i protest mot Giske. Avisen hadde tydeligvis full tilgang på saker som skulle gi folk et negativt inntrykk av Trond Giske. En av dem som sluttet er Maria Schumacher Walberg som gikk tilbake til jobb i LO som hun hadde permisjon ifra. Hun er gift meg Støre-rådgiver Jonas Bals som også sluttet i Arbeiderpartiet for å gå rett til ny jobb i LO. Det første han gjorde etter han fikk ny jobb var å kreve Trond Giske fjernet som nestleder i Arbeiderpartiet

Jeg oppfattet dette som et ledd i en kampanje for å få tatt Giske,  og skrev et blogginnlegg om det. Jeg skrev blant annet at både metoder og aktører  i Gerd Liv Valla saken var å sammenlikne med dette, og at «det er bare fantasien nå som setter grensen for hva som kan komme» Men hva visste jeg ikke da. Slike prosesser  får ofte sin egen dynamikk og de som setter de igang håper på det skal dukke opp noe underveis.

Blogginnlegget mitt falt i dårlig jord hos partiledelsen. Først ble jeg oppringt av Amundsen for å ta den ned, deretter av Hadja Tadjik som ringte på vegne av seg og Jonas Gahr Støre. Hun kom med gjentatte beskyldninger om at jeg ble sett på som en som ville ødlegge Arbeiderpartiet om jeg ikke tok den ned. Jeg tok den ikke ned før Trond Giske ringet meg dagen etter og spurte om det samme, men uten å komme med trusler.

Det at mange rådgivere i Arbeiderpartiet har måtte slutte etter det dårlige valget, er selvsagt leit. Slikt skaper frustrasjoner, men det er dessverre ikke noe å gjøre med. Økonomien blir dårligere etter et dårlig valg. Så noen partier må si opp, mens andre kan ansette. Jeg avviser ikke at det kan ha vært konflikter, for det blir det ofte i slike situasjoner. Og at folk kan ha følt seg dårlig behandlet hører med. Men da får men bruke de systemene man har for slikt. Det hører ikke hjemme på VG-forsiden.

Så kom #Metoo kampanjen den 18. oktober.

Så kom vi til den 18 oktober.  Da hadde det allerede foregått en jakt på Giske i over en måned. Den dagen gikk skuespiller Alyssa Milano ut på twitter og brukte emneknaggen #metoo til å stille følgende spørsmål:

Menn, hvordan vil dere hjelpe oss å endre den kulturelle epidemien av seksuell trakassering og overgrep?»

Hensikten var å gi identitet for alle som hadde vært utsatt for seksuell trakassering og overgrep,  uten at de skulle å være nødt til å stå frem og fortelle historien sin.

I Arbeiderpartiet skjedde ingenting som følge av dette da. Men situasjonen i partiet utviklet seg videre ved at Martin Kolberg på et møte i Buskerud hos Fellesforbundet den 27. oktober gikk ut og fortalte det var krise i partiet. Uttalelsen om at vi var i krise og at vi måtte han ny politikk ble gjentatt av Kolberg i Klassekampen 4. desember.

VG kommer med en sak om Giske hvor han skulle ha forsøkt å sjekke opp en kvinne.

Så den 14. desember kom VG med en sak hvor de kunne fortelle at etter en fest i Arbeiderpartiet hadde Trond Giske sendt en tekstmelding til en ung kvinne og spurt hvor nachspielet var.  Kvinnen selv benekter på det sterkeste at hun så på dette som noe problematisk og ba VG om å ikke trykke det. De nektet å etterkommer ønsket. Så kom Dagens Næringsliv med et par historier. Alle satt på en måte og ventet: “det må da komme noe slik at vi får tatt han”. Så kom det opp noen nye historier som ble rapportert direkte til partiet om at han skulle ha prøvd å sjekke opp yngre kvinner. Disse episodene strekker seg over en periode på 10 år. Noen av historiene bekreftes av Giske slik de fortelles, men noen mener han var annerledes. Det ble så holdt et møte om sakene mellom Giske, Støre og Stenseng hvor Trond Giske ble kritisert og det ble sendt ut en beklagelse.

Etter møte beklager han ytterligere ved å si blant annet på Dagsrevyen,  at han beklager både upassende oppførsel og at folk har følt ubehag ved å møte han. Og att han ikke alltid har stått for de verdier han ønsker å stå for. Han har aldri innrømt å ha drevet med seksuell trakassering.

Gahr Støre sa etter møte at kvinnene hadde hatt en opplevelse av seksuell trakassering.

Begrepet trakassering er en rettslig standard.

Overgrepet mot Trond Giske

Snakk om maktovergrep ” Vurderingen er gjort av en psykolog og en jurist og ble gjort før Giske kom med sin versjon av saken”. Hvem var advokaten, hvem var psykologen, hvor sto de politisk oppi dette. Hva med Giskes versjon.

Og når så nestleder Hadia Tajik drar på seg juristtittelen for å underbygge at hun ser svært alvorlig på dette, ja da er det fullkommet. Det er ikke nok å være politker, stortingsrepresentant og nestleder, hun må også være jurist.

Etter granskingen av Gerd Liv Valla uttalte professor Johan Giertsen dette på et møte i fritt ord:

Hvis vi får flere granskinger som i LO, får vi et system der den ene part ved uenighet – eller hvor noe kritikkverdig kanskje er skjedd – ensidig utpeker et granskingsutvalg som på inkvisitorisk måte frembringer et faktum, og hvor trykket som granskingen skaper fremtvinger et resultat som man ikke kunne oppnå ved å følge vanlige spilleregler.».

Der er vi i Arbeiderpartiet nå. Og når man til og med klarer å gå til avisene med konklusjonene uten å ha hørt den ene part, ja da er overgrepet fullkomment og hensikten er å skape et så stort og umenneskelig press på Trond Giske at han ikke orker mer og velger å trekke seg. Som Giertsen uttrykte det: Trykket som granskingen skaper fremtvinger et resultat som man ikke kunne oppnå ved å følge vanlige spilleregler.

Vil bli ny statsminister.

Leder av bydelsutvalget i gamle Oslo,  Line Oma  sier at :

Ap kan ikke ha en nestleder eller framtidig partileder som tenker med feil hode.

Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilke hode hun beskylder Giske for å tenke med. Nedlatende omtale av kroppsdeler med mål om å ydmyke en person er også i grenseland til seksuell trakassering.

I tillegg til å være bydelsleder i Oslo og parti prinsessa titulerer hun seg også på Twitter som framtidig Statsminister i Norge. Det kan være hun forsøker å kvitte seg med en konkurrent.

Arbeiderpartiet og seksuell trakassering.

Det vil aldri falt meg inn å si at de kvinnene som nå står frem gjør det fordi de går ærend for folk som vil skade Giske politisk. Jeg tror de gjør det fordi de har vært utsatt for noe de vil andre skal vite om. I #metoo kampanjens ånd. Men at noen utnytter det i politisk sammenheng er det ikke i tvil om. Alt som skjer havner i media og det er de politiske aktørene som lekker.  Ellers hadde det ikke havnet i media. Noen bruker media bevisst for å svække Giske

Til NTB sier Torunn Kanutte Husvik – leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk i Oslo- den 8 desember,  at det er en ukultur til stede i Arbeiderpartiet og at at seksuell trakassering er utbredt i partiet. I 2012 uttalte hun at:

 flertallet av jentene jeg kjenner i Arbeiderpartiet har opplevd seksuell trakassering eller at menn gjør bevisste eller ubevisste forsøk på å misbruke sin makt.

Arbeiderpartiet har en plass rundt 60.000 medlemmer. Anta at halvparten av disse er menn og andre halvparten kvinner. Dette skulle bli 30.000 av hvert kjønn.

Dersom det Husvik sier er tilfelle, og det fordeler seg likt utover i landet som hun sa det gjorde i Oslo i  2012 det mer enn 15.000 kvinner i Arbeiderpartiet som har vært utsatt for seksuell trakassering eller at menn har misbrukt makt.  Det må således være mange menn som har vært med på dette. Da synes jeg det blir for enkelt til å gjøre dette til en sak for eller mot Trond Giske. Jeg er overbevist om at det befinner seg langt grovere historier blant alle disse enn de vi nå hører om Giske.

Partiet sin rolle må da være å ta fatt i problemet generelt. Å ha over 15.000 partimedlemmer om man legger til grunn situasjonene i Oslo Arbeiderparti slik den var i 2012,  er situasjonen helt uholdbar..

Hvor fruktbart det er å skulle lete frem alle disse kvinnene og mennene vet jeg ikke, men det må tas fatt i og det gjør man ikke best gjennom en heksejakt på Trond Giske. Man kan ikke gjøre Trond Giske til syndebukk for alle disse tusen menneskene i Arbeiderpartiet som det dreier seg om.

Vi har en kultur som ikke har klarte  ikke har klart å utvikle seg i forhold til nye måter å tenke likestilling mellom kjønnene på. Vi er langt ifra de eneste.  Da jeg kom inn i fagbevegelsen midt på 80 tallet,  sang vi fortsatt om helten Svarta Rudolf på festene våre.

Svarta Rudolf som böjer sin nacke och blundar
i flygande roslagsvals.
Så höll han i smäktande lundar
sin arm kring chilenskans hals;
så böjde han krullig hjässa
en afton i negerbyn
mot trettonårig prinsessa
med eldsken på ebenholtshyn.

Og om Flickan i Havanna og Cecilia Lind som var 17 og forelsket seg i Fredrik Åkare gamle karen. Denne kulturen er på vei ut. Og må ut. Kanskje ikke det går fort nok. Men hekseprosesser mot enkeltpersoner tjener ikke saken.

En kultur der menn med makt setter kvinner i en situasjon der det oppstår tvil om hvorvidt de kan si nei uten at det medfører skade for dem må vekk. Og dette krever at menn med makt blir mer bevisst på forhold som maktforhold og aldersforskjeller og alkoholbruk slik Giske beklaget han ikke hadde vært.  Men også at kvinner får innprentet at blir en satt i en slik situasjon så har en rett til å si nei, og en har rett til å si ifra.

Dette bør en gjøre konsekvent, og ikke bare når det foregår maktkamper i partiet.

Framover

Partiet valgt ny ledelse på landsmøte i 2015. Vi har fått noen skudd for baugen. Men det trenger ikke være verre enn vi gjør det til.

Vi kommer i 2019 ut i en ny valgkamp der vi kommer til å bli pepret med anklager knyttet til Jonas Gahr Støre sin økonomi og mer. Og vi kommer også til å måtte svare på spørsmål knyttet til Trond Giske. Men alt dette vil roe seg.

Skulle vi nå få en diskusjon om at den ene og den andre må fjernest, så tror jeg vi går vonde måneder i møte. Vi har en ledelse idag som jeg mener vi skal klare å forsvare,  og som vil kunne gi oss et godt valgresultat med et godt program og en god strategi..