Hvordan  kunne Arbeiderpartiet (AP) tape valget er det mange som spør seg inkludert AP selv. Hvorfor gikk det galt og hva må endres for å komme tilbake i  2021? Debatten etter valget har gått høylytt i media , AP og fagbevegelsen om årsakene til det dårlige valgresultatet.

Velgerne kom ikke til Arbeiderpartiet.

Som en vanlig industriarbeider og fagforenings arbeider har jeg også gjort mine betraktninger om hvorfor det gikk så galt, og hva som er årsaken til det elendige valgresultatet. Bordet var jo dekket og champagnen sto til kjøling ,men gjestene eller velgerne kom ikke til AP denne gang , men forlot partiet i hovedsak til Senterpartiet, SV, og Rødt! Borgerlig side ble faktisk svekket og fikk mindre stemmer denne gang enn i 2013,  men valgmodellen sørget for at de fikk flertall på tinget likevel. Demokrati i praksis?

Nå hadde AP fått en millionær fra Oslos beste vestkant til leder 

Det er ingen enkel årsak til APs valgnederlag, men mange feil begått over en lengre periode etter min mening. Valg av partileder Jonas Gahr Støre i 2014 ble av mange på grasrota sett som den endelige bekreftelsen på at AP  hadde blitt ett parti for eliten og akademikere som hadde distansert seg fra vanlige arbeidsfolks hverdag. Da valget var gjort stilte AP og fagbevegelsen seg lojalt bak valget av Støre selv om det murret ute i massene. Nå hadde AP fått en millionær fra Oslos beste vestkant til leder som skulle tale vanlig arbeidsfolk sin sak , men troverdigheten ute på arbeidsplassene var så som så.

Skepsisen til Støre ble heller ikke mindre etterhvert som det begynte å dukke opp ting i Støres privat økonomi som ikke var forenelig med den politikken AP står for, men ett godt valgresultat i Kommune og Fylkesting valget i 2015 gjorde at optimismen steg frem mot Stortingsvalget i 2017 .

Støres privat økonomi  eskalerte og ble en stor del av valgkampen

Det er derimot stor forskjell på lokal valg og Stortingsvalg , noe som ble svært tydelig i valgkampen inn mot Stortingsvalget 2017. Problemene rundt Støres privat økonomi  eskalerte og ble en stor del av valgkampen, drittpakker mente noen, ikke berettiget mente andre, media skylde noen  på, men for oss som drev valgkamp var dette lite hyggelig å få i ansiktet av folk ute i bedriftene og på stand, da det ikke var noe vi kunne svare på, ei heller hadde kjennskap til. Vi som sto på ute og drev valgkamp måtte bruke tid på å diskutere Støre sin privat økonomi og  investeringer istedenfor politikk .

Da vinner en heller ikke  valg. Urettferdig kritikk?  Vel troverdigheten til at  det var samsvar mellom liv og lære hos Støre og  AP var ødelagt, dette burde en ha ryddet opp i for lenge siden!

Strategien

Strategien til AP inn mot valget var å gå til valg på å øke skattene med 15 mrd! Men hvem skulle få skatteøkningen? Det begynte med at en skulle reversere reduksjonen de mørkeblå hadde gjort i formueskatten, så var det de med over 1 mill i årsinntekt som ville få den ekstra skatten , mens  det tilslutt ble justert til de med over 600.000. kr  i årsinntekt, uklarhetene ble ytterlig forsterket med manglende  konkret forklaring på hva den økte skatten skulle gå til. Uansett var dette en gavepakke til de mørkeblå som gikk til valg på skatteletter til folk flest.

Er det noe H/FRP elsker å snakke om så er det skatt, dermed ble det en skatte valgkamp på høyresidens hjemmebane istedenfor en debatt om sosiale forskjeller i samfunnet, utfordringene i dagens arbeidsliv, sosial dumping, visjoner for fremtiden. Det å  gå til valg på økte skatter uansett hvor gode formål en har for det er å bomme på hva folk der ute er opptatt av.

Fra vondt til verre da AP inviterte Venstre,  det mest fagforenings fiendtlige partiet, til regjeringssamarbeid.

Når en først er kommet skjevt ut i valgkampen er det vanskelig å rette opp , men det gikk fra vondt til verre da Støre og AP inviterte Venstre til regjeringssamarbeid, det mest fagforenings fiendtlige partiet på Stortinget, samtidig som en hadde sagt en ville styrke det organiserte arbeidsliv, og det fagpolitiske samarbeidet. Da kokte det på sosiale medier blant de fagorganiserte ,og  LO lederen måtte ut å si at det var uaktuelt med samarbeid med V , men ingen fra AP sto frem å sa noe  før Venstre  sin leder Trine Skei Grande  selv lukket døren for samarbeid noen uker senere . Da kom AP frem å synligjorde at de  fikk ta hatten å gå videre til neste dør som var KRF , noe som heller ikke gjorde saken bedre. Kritikken haglet mot AP, men ble avfeid med at dette var ett taktisk utspill.   Vel hjelper det lite at lagledelsen  i AP skjønner taktikken når ikke velgerne skjønner  den! Samtidig stengte AP døra for Rødt i eventuelt regjerings samarbeid. Dette var en lissepasning til Rødt og SV slik at de kunne synligjør at AP ønsket å gå til sentrum ,  vekk fra venstresiden og  vanlige arbeidstakere. Rødt og SV lot ikke en slik mulighet gå fra seg da de vet at velgerpotensialet deres ligger i AP, noe valgresultatet også viste.

Utfordringene i arbeidslivet klarte en heller ikke å sette på dagsorden! Media var ikke interessert var forklaringen, men de sosiale mediene styrer en selv og der hadde en bare resirkulert gamle slagord, arbeid til alle, trygget i arbeidslivet. Ja en fikk inntrykk av at dette ikke var ett tema en hadde mye kunnskap om eller interesse for.

Ingen forskjell mellom AP og H?

Mye av valgkampen brukte AP å kritisere Regjeringen for deres politikk, men i  stortingsperioden hadde AP inngått flere forlik med den  mørkeblå regjeringen, og når valgkampen kom skulle en ut og synligjør forskjellene i politikken mellom den mørkeblå regjeringen og AP. Det ble en håpløs oppgave i møte med velgerne, og mange jeg traff ute på stand mente det ikke ville bli noen forskjell med bytte av regjering da AP i opposisjon var enig med regjeringens politikk  i mye. Slik var forlikene blitt oppfattet ute, og  da blir det en  krevende øvelse å synligjør forskjellene. De som mente AP ikke lengre var ett parti for vanlige arbeidstakere fikk mer vann på mølla.

AP klarte ikke å synliggjøre forskjellene mellom dem og regjeringen. Hvorfor skal en bytte hvis en ikke ser  forskjell?

Helt på tampen av valgkampen kom dette tydelig til overflaten da AP ville se på nedleggelsen av Andøya flystasjon på nytt. En nedleggelse som AP hadde vært med på å vedta nedlagt i Stortinget sammen med regjeringen. Toget var derimot gått for lengst for å berge dette valget.

Veien videre for AP?

Det blir ingen enkel vei ut av dette valgnederlaget ,da det er mange ting som må rettes opp inn mot valget 2021. Hvem ønsker AP å tiltrekke seg? Hvem skal politikken til AP være for?  Det må en få en klarhet i da det er mange som lurer på dette etter valget.

Arbeidslivet i Norge er i ferd med å endres radikalt slik vi kjenner det gjennom massiv sosial dumping, midlertidige ansettelser, ingen lønn mellom oppdrag, løsarbeidersamfunnet er gjenoppstått, de sosiale forskjellene øker, lommeboka skal bestemme mer og mer hvilken eldreomsorg, skole, helsevesen en får i fremtiden. Samfunnet Norge har aldri tidligere opplevd så kraftig  høyredreining som under de mørkeblå ,  men dette blir kamuflert gjennom godt planlagt retorikk , statistikk blir brukt som redskap til å få det til å se ut som politikken virker mot arbeidsledighet, endringer i arbeidsmiljøloven, helsekøer, fravær i skolen  etc.. Disse sakene må på dagsorden til neste Stortingsvalg sammen med verdidebatten .

Da må vi ta fatt i  hvilke verdier det er som har bygget landet. Og vi må aldri glemme at det  er  venstresiden med  ett sterkt  AP sammen med fagbevegelsen som har sørget for den levestandard ,og de velferdsgodene vi nyter godt av i dag. Og det er kun  de samme som kan  ivareta  å videreutvikle dette i fremtiden. Men da må en få det på den politiske dagsorden, og de som skal gjennomføre det må ha folks troverdighet.

Den troverdigheten må AP nå begynne å bygge opp igjen nå  ,og da må en begynne på toppen.