Verdien av hver arbeidende nordmanns arbeidsinnsats er 1200 kroner timen, hvor blir pengene av?

Image Credits: Jarle Naustvik.

Verdien av arbeid, var tittelen på årets NHO-konferanse. Eliten av norske konferanse-arbeidere var på plass og vi fikk høre at vi må jobbe mer, både i mengde og effekt. Vi fikk også høre at alle bør jobbe 15% mer for å få samfunnskabalen til å gå opp. Oppgaver er det nok av i samfunnet. Problemet er at det ikke er nok stillinger eller betalingsvilje for å få løst oppgavene. Antagelig fordi det ikke anses som verdiskapende å gi bedre skole, eldreomsorg eller helsetjenester.

Hvem stikker av med felleskapets arbeidsinnsats ?

Vi er verdens mest effektive folkeslag. Verdiskapningen per innbygger er på omlag 600 kroner timen. Tar vi vekk halvparten som ikke jobber (barn, pensjonister osv), så er verdiskapningen på 1200 kroner timen. Fjerner vi offentlige ansatte i regnestykket, som ifølge Erna Solberg ikke skaper verdier, er verdiskapning på ufattelig 2400 kroner per time, og da er det jo besnærende å tenke på at lønnen de fleste har, er på bare 205 kroner per time. Spørsmålet blir da: Hvem stikker av med resultatet av felleskapets arbeidsinnsats ?

Dagen etter NHO konferansen, fikk vi høre i media at 36 prosent av kvinner i jobb, arbeider deltid. For menn har 12 prosent redusert stilling. Dersom snittet er 50 prosent delt stilling, betyr det at vi mangler 310 000 jobber hvis dagens arbeidsstyrke skal ha full stilling. I tillegg mangler vi 180 000 jobber til dem som er på tiltak eller arbeidsløse. Det er lett å se at dette ikke går opp!

Hva så med verdien av arbeid? Det er selve billetten for deltakelse i samfunnet vårt. Men hvordan verdsetter vi det? Siden den industrielle revolusjonen har klokka vært måleinstrumentet – uavhengig av hva vi har oppnådd på timene våre. På samlebåndet fungerte dette utmerket fordi båndet passerte ubønnhørlig forbi i jevnt tempo. Er det slik våre vi løser våre utfordringer nå? Hva er verdien på omsorg eller hva er verdien på en avisartikkel?

Verdiskaping og vekst skjer kun i privat sektor sier NHO

Verdiskapning og vekst er svaret på våre utfordringer. Dette skjer kun i privat sektor, ble det presisert til gangs på NHO’s årlige galla. Det betyr at når kommunens ansatte anlegger en veistrekning så er det utgifter, mens når kommunen betaler en entreprenør for jobben, så er det verdiskapning. I privat helsevesen finansiert av det offentlige, handler det også om verdiskapning. Mens sykepleie i offentlig regi er det ikke.

Verdien av arbeid er altså avhengig av hvor du jobber, ifølge NHO. Men hvordan makter vi sette folket i «verdiskapende» arbeid? Det siste året skryter regjeringen av at det er skapt 50 000 stillinger – brorparten i privat sektor. Men det er bare 10.000 som bekler disse stillingene. Det betyr at flere har fått deltidsjobber, eller at flere har fått flere jobber i tillegg til eksisterende. Dette kan tyde på at flere har kommet i jobb via bemanningsselskaper.

Folks arbeidsinnsats vil i stadig større grad bli satt inn i tjenesteproduksjon

Det er liten tvil om at vi er på full fart inn i en verden der tjenesteproduksjon blir dominerende. Rundt 600 000 mennesker i Norge jobber innen frie yrker og konsulentbransjen – altså tjenesteproduksjon. Det er bare snaue 250 000 som jobber i industrien. Dette kommer til å gå ned. Tradisjonelle tjenester som post, bank og handel, vil også redusere bemanningen. Hva skal bli erstatningen for alle disse jobbene? På NHO’s konferanse ble det antydet at cirka 40 000 jobber vil forsvinne i året. I tillegg vil det komme omtrent 60 000 unge inn i arbeidsmarkedet hvert år. Når samtidig eldre må stå lengre i jobb, ser jobbveksten krevende ut både på kort og lengre sikt.

Digitalalderen innebærer at stadig flere kommer til å bruke tankekraft for å løse sine arbeidsoppgaver. Oppgaver som blir utført ved hjelp av kunnskap og metode, vil bli digitalisert. Det betyr at alle regelstyrte arbeidsoppgaver blir automatisert. Men oppgaver som trenger kombinasjon av kunnskaper og som gjerne settes sammen på nye og kreative måter, vil måtte gjøres av menneskelige ressurser. Maskiner vil foreløpig ikke kunne evaluere eller endre prosedyrer som følge av læring.

Nordmenn blandt de mest effektive i verden.

Nordmenn er blant de mest effektive i verden. Vi skaper store verdier med mindre arbeidsinnsats enn andre land. Dette betyr blant annet at vi som land, har ledige ressurser til å kunne ha gode offentlige tjenester til alle. Det er her fordelingen av Norges verdiskapning kommer inn. Skal de som driver med såkalt «verdiskapende» arbeid få redusert skatt for selv å finansiere sin egen velferd? Og de som driver med myke offentlige tjenester må effektivisere så mye at det går på helsa løs, for å få regnestykket til å gå opp?

Felles for vårt offentlige tilbud, er at tjenestene ikke så lett kan regnes om i timer og kroner. Hva er verdien av en tursti eller en svømmetime for eldre med giktutfordringer? Svaret er krevende og betyr at vi må omdefinere hva verdien av arbeid er. Det å ta vare på hverandre, må verdsettes høyere. Vi må som Fugelli sa det så fint; ta vare på flokken vår og bli mer rause overfor hverandre