Olje- og energiminister Terje Søviknes kommer i Dagens Næringsliv 3. april med en rekke påstander om meg og min kamp for billig strøm til folk og industri. Dette er en sak jeg og fagforbundet Industri Energi har kjempet for i mange år, og den har ingenting med at jeg snart skal gå av som forbundsleder og starte valgkamp for Arbeiderpartiet.Men saken om billig strøm vil jeg selvsagt ta med meg inn i valgkampen.

Verdens billigste strøm

I Norge produserer vi verdens billigst strøm. Det skal vi som bor her, nyte godt av. Jeg gleder meg til å gå ut i valgkampen for å sloss med Frp og Søviknes, som hevder at strømregningen skal opp. Jeg vil slåss for at den skal ned.

Samtlige analyser som er gjort vedrørende konsekvenser av den nye englandskabelen sier at de norske strømprisene skal opp.

For over 100 år siden kom industrien til Norge. Selskapene investerte i vannkraftverk hvor kraften ble foredlet til eksportprodukter og sysselsetting. Denne industrien vokste mye, og likeså antall vannkraftverk i Norge. Selskapene kom til Norge fordi de her fikk tilgang til billig vannkraft. Det var mye billigere enn kullkraft, som da var alternativet i resten av verden.

Utenlandskabler

Dette fortrinnet har eksistert i 100 år, men forsvinner med flere utenlandskabler og regjeringens kraftpolitikk.

Fra 1960-tallet og frem til 2000-tallet ble det bygget ut noen utenlandsforbindelser for å trygge forsyningen. Den kom godt med når det var tørt år. I 2000, som var et mildt år med mye snø og regn, eksporterte Norge 20 terawattimer (Twh), mer enn 15 prosent av Norges kraftproduksjon. I 2004 importerte Norge 11 Twh for å dekke opp i et kaldt og tørt år. 20 Twh utgjorde bare halvparten av den eksport- og importkapasiteten vi hadde da.

Det er ikke behov for flere kabler ut fra forsyningssikkerheten. Likevel er det siden 2007 bygget kabler til Nederland og Danmark, og nå bygges to nye kabler til Tyskland og England.

Formålet med disse kablene er å sluse ut så mye kraft som mulig, slik at vi får høye priser i Norge. For å gjøre det enda verre importerer man høye kraftpriser til Norge. Det er hovedsakelig kullkraft, som fremdeles er dyr, og blir enda dyrere med økte kvotepriser.

I fjor eksporterte Norge om lag 20 Twh med en inntekt på syv milliarder kroner. Foredling av denne kraften til aluminium ville gitt en verdiskaping på 25 milliarder kroner, men det fordrer rimelige kraftpriser.

Terje Søviknes argumenterer om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er kun i Norge at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kraftprisen for alle forbrukere slik at kraftselskapene skal få høyere inntjening. Der skjer samtidig som investeringskostnadene, samlet opp mot 140 milliarder i hele Norge, skal betales av de samme forbrukerne.

Utreder bevist ikke negative konsekvenser for næringsliv og industri 

Man utreder bevisst ikke de indirekte negative konsekvensene av økte kraftkostnader for næringsliv og industri, hva det betyr for lønnsomhet og sysselsetting, samt investeringsvilje.

Det er et faktum at norsk krafteksport erstatter kull og gasskraft i utlandet, og selv om mye gassen som erstattes er norsk, utredes ikke det heller. Regn på hvor mye AS Norge taper i gassinntekter, hvor mye lønnsomheten i industrien reduseres, og hvor mye det reduserer skatteinntektene. Men regjeringen øker vel bare elavgiften for å kompensere for reduserte gassinntekter. Så hvor mye må den økes for å dekke tapte gassinntekter? De 115 milliardene Søviknes skriver er fordelt fra kraftselskaper, er 115 milliarder som forbrukerne har betalt inn allerede.

Luta lei av lave kraftpriser

Regjeringen forvalter vannkrafta som en indirekte flat skatt uten hensyn til betalingsevne. Jeg skjønte hvilken vei det gikk da Søviknes’ forgjenger Tord Lien uttalte at han var «lut lei lave kraftpriser». Det var en historisk uttalelse.

For første gang har vi en regjering og en olje -og energiminister som vil fjerne konkurransefortrinnet vi har hatt i over 100 år og som sikrer verdiskapning og sysselsetting.