Plast – Alle selskaper må forstå at «å grise» vil straffe seg selv om de flagger ut.

Image Credits: Jon Moore.

Den siste tiden har vi nok en gang blitt sjokkert over plast problemet. Omfanget av plast forurensingen av verden, fikk skikkelig oppmerksomhet når «plasthvalen» drev i land på Sotra i fjor. I disse dager ruller filmer og bilder av fuglefjellet Runde over skjermene våre, og vi blir sjokkerte. Når vi ser fuglereir bygget av plastsøppel, blir omfanget tydelig.

Mye plast fra fiskeriindustrien

Det som sjokkerer mange, er at så mye av plastavfallet kommer fra fiskeriindustrien. Men dette er ikke noe nytt. På 80-tallet ble oljeselskapene som opererte på sokkelen, beskyldt for å forsøple havet. Selskapene satte derfor i gang en storstilt opprydding, og riktig nok: Det var mye søppel! Men det viste seg at mesteparten kom fra fiskeri og skipsflåten.

En annen «hemmelighet» er at fiskerinæringen dreper fisk. Det kan det virke som om mange har glemt. For å si det slik: Fiskepinnene i frysedisken på Rema, har en gang vært fine fisker.

Men poenget mitt er ikke å finne enda en «syndebukk». Vi trenger ikke å rette dirrende miljøpekefingre mot enda en næring. For sannheten er at ansvaret må vi bære sammen. Problemet for planeten Tellus, er at den har fått mennesker. Mange mennesker. Fortsetter befolkningsveksten, så er vi snart 9 milliarder ombord. Hvert eneste menneske må på do. I løpet av livet blir det litt av en shitload. Forutsetningen er at man spiser mat. Mye mat. Energi trenger man også.

Vi må se utslipp i et globalt perspektiv. Om vi reduserer våre utslipp her hjemme, hjelper ikke det miljøet om utslippene øker et annet sted.

Krav til produsentene

Så da blir det litt forunderlig å legge ansvaret for forbruket vårt, på dem som gir oss det vi vil ha. Vi må starte å stille krav til hvordan de ulike produsentene skaffer oss det vi trenger. Mye av forurensingen og forsøplingen kommer fra «den tredje» verden. Ca. 90 prosent av plastforurensningen i havet kommer fra bare 10 av verdens elver. Dette fordi de produserer mye av de varene vi i den vestlige delen av verden forbruker. Ofte er det vestlige selskaper som ha flyttet produksjonen til områder med billig arbeidskraft og få eller igjen krav til hvordan man driver virksomheten.

100.000 nye fiskere?

Selv jobber jeg i oljeindustrien. Mange har søkelyset på oss. Mange vil «stenge kranene». Blant annet tar MDG til orde for å stenge ned vår oljeproduksjon. For å sysselsette de ca. 300.000 menneskene som jobber i bransjen, ønsker de å skape «grønne jobber» Det har også vært noen forslag. Oljearbeiderne kan bli fiskere istedenfor. Men: Tåler fiskebestanden at 100.000 nye fiskere skal drepe fisk? Hva med plastberget på Runde? Bør vi flytte industri fra land med høye krav til hvordan man driver virksomheten, til mer «liberale» land? For verden trenger både olje og gass. Uavhengig av om vi legger ned her hjemme.

Men hva gjør vi? Jeg mener følgende:

• Opprydding av verdenshavene er en oppgave for FN. Både organisering og finansiering.
• Alle selskaper må forstå at å fortsette med «å grise» vil straffe seg. Dette selv om et selskap flytter produksjonen til et annet land med «enklere krav».
• Verdenssamfunnet må sette inn sanksjoner for selskaper som forurenser med plast. Uavhengig av hvor de griser. For miljøutslipp er en global utfordring. Det er ikke et nasjonalt problem. Vi kan ikke lenger tillate at vestlige selskaper skal operere med doble miljøstandarder. En hjemme og en ute.
• Vi må være realistiske når det kommer til ressurser og utslipp. Verdens befolkning trenger både varer, energi og mat. All menneskelig virksomhet har negative konsekvenser. Vi må se utslipp i et globalt perspektiv. Om vi reduserer våre utslipp her hjemme, hjelper ikke det miljøet om utslippene øker et annet sted.
• Vi må løfte den fattige delen av verden ut av fattigdommen. Rett og slett fordi fødselstallene synker når velstanden går opp. For det er menneskene som er problemet her.
• Betydningen av globalisme må endres. Fra å bety global jakt på rikdom til å bety at man viser global anstendighet og ansvar. Mon tro om «klimakapitalister» som Jens Ulltveit-Moe og Petter Stordalen kan være med å støtte opp om dette?