Ingen lønn mellom oppdrag i bemanningsbyrå, eller 16 prosent stilling i kommunen. Hva er verst?

Image Credits: Oslonatt.

Det har vært mye diskusjon om ansettelser i bemanningsbransjen, nulltimerskontrakter, løsarbeidere, ingen lønn mellom oppdrag. Men ser vi hva som skjer i norske kommuner kan det ofte være vel så galt.

Det florerer med deltidsstillinger som ikke går an å leve av.

Det verste jeg har hørt om er 4 prosent stillinger, kanskje unormalt, men etter det jeg forstår er 16 prosent stillinger slett ikke unormalt. Det betyr fast ansettelse, men null lønn og null oppdrag i 84 prosent av den tiden som er normal  arbeidstid i  Norge.

Det er sikkert mange grunner til at dette har blitt sitt, men uansett så er det en helt uaksptabel måte å organisere arbeidslivet på. En ungdom kommer ut fra skolen eller har gjennomført læretid og skal ha seg jobb. Mange av de jobbene som er aktuelle innenfor mange fag er det kun det offentlige som har. Når tilbudet da er en 16 prosent stilling er det en jobb man ikke kan leve av. Man må jakte på ekstravakter eller en eller flere ny jobber med noen prosenter hver som en kan i tillegg til den en har. Da har en kanskje så mye jobb at en kan få det til å gå i hop. I en slik situasjon kan man ikke uten videre gå til banken og be om å få låne til hus. Likhetstrekkene med bemanningsbyråene er overveldende. Har man gått slik hele livet får man heller ikke pensjon ved 62 år. Opptjeningen etter et helt liv i arbeidslivet er for liten at man kan gå av med permisjon samtidig som alle som har tjent mer enn en kan. Dette er bare noen eksempel. Det finnes mange flere områder en deltidsarbeidende kommer skeivt ut på. Uverdig.

Hadde det private arbeidslivet i Norge også vært slik hadde arbeidsmarkedet vårt nærmest vært å likne det amerikanske. Folk har jobb, men må kjempe for å få ekstrainntekter eller flere jobber slik at de kan leve av arbeidet sitt. Selvsagt er det noen forskjeller på oss og USA, men det er mer som tyder på at det private arbeidslivet beveger seg mer i retning USA, enn at det offentlige beveger seg i motsatt retning.

I dag finnes det 66.000 mennesker som har lyst til å jobbe mer, men får ikke tilbud. 44.000 av disse er kvinner. Problemet har eksistert i mange år, og det har vært satt inn tiltak som skal avhjelpe situasjonen.

Arbeiderpartiet og de rød grønn fikk lovfestet rett til å gå opp i stilling

Den rødgrønne regjeringen fikk vedtatt at du kan kreve å bli fulltidsansatt dersom du det siste året har jobbet tilsvarende 100 prosent stilling. Det betyr at deltidsansatte har lovfestet rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid som de jevnt har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 måneden

Men loven viser seg å ikkje fungere godt nok.

• Den ansatte må selv be om økt stilling og dokumentere at vedkommende har arbeidet ut over avtalt arbeidstid de siste 12 månedene. Om arbeidsgiveren ikke imøtekommer kravet, må den ansatte selv bringe arbeidsgiver inn for en nemnd. Her er ventetiden over ett år, og i løpet av den tiden kan arbeidsgiver ha gjort all verden av disposisjoner gjennom styringsretten, slik at alt har forandret seg. Etter en kjapp gjennomgang av nemdas beslutninger ser det dessuten ut til at arbeidstakerne taper det vesentlige.
• Retten gjelder ikke dersom arbeidsgiveren, når den ansatte kommer med kravet, sier at han ikke lenger har behov for det merarbeidet den deltidsansatte har utført.
• Dersom merarbeidet har vært utført på et eller flere andre steder/avdelinger enn hovedarbeidsstedet, må den deltidsansatte akseptere at arbeidsgiver fortsatt velger å bruke vedkommende på disse stedene/avdelingene når vedkommende kommer over i økt stilling.
• Arbeidstaker må også akseptere samme omfang av ubekvemme vakter som vedkommende har blitt satt til som ekstravakter, dersom arbeidsgiver ønsker og har behov for dette, selv om han for eksempel har gått over i heltid.
• Retten til økt stilling gjelder ikke dersom ekstraarbeidet har skjedd i form av et vikariat.
• Merarbeidet må ha vært utført «jevnlig» og det kreves derfor en viss hyppighet og stabilitet i bruken av merarbeid. Et svært vanskeleig punkt å bli enig om.

Arbeiderpartiet vil forbedre dagens ordning.

Dette viser at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til hel stilling ikke fungerer godt nok og at det må gjøres noe med den. Arbeiderpartiet har derfor programfestet å styrke ordningen.

Styrke retten til heltid og fortrinnsretten til hel stilling.

Alle nyansettelser må skje i hele stillinger

Jeg mener at vi bør gjøre noe som monner. Og det som monner er å pålegge alle kommuner at de stillingene som skal inngå i en turnus må ansettes i hele stillinger. Alt annet må bli forbudt.   Man vil da komme til å sitte med en viss overtallighet, men den vil man kunne ta ut over tid.

Jeg kan ikke huske jeg noen gang har sett oljeselskap eller en industribedrift søke etter deltidsstillinger som skal gå skift. Og det planlegges aldri med annet enn hele stillinger i oppsett av skift- og turnusplaner. Dersom det er noen som går deltid så planlegges det likevel kun med hele stillinger, for eksempel ved at en stilling har to ansatte som deler den 50/50.  I kommunene derimot planlegges med 16 prosent stillinger og der settes de 16 prosentene inn der det er et hull i turnusen. Slike ordninger hadde vi aldri akseptert i industrien.

Dette er en viktig sak. Vi kan ikke fortsette å tilby ungdommen vår som har utdannet seg i helse- og omsorgsyrkene jobber de ikke kan leve av . Det er uverdig. Det samme gjelder i forhold til de 66.000 som ønsker seg høyer stilling.