INGEN GRUNN TIL Å FRYKTE EUS ARBEIDSMARKEDSBYRÅ
Bakgrunnen for EUs arbeidsmarkedsbyrå er at over 17 millioner mennesker lever eller arbeider i et annen EU/EØS land enn det som er deres opprinnelige hjemland. 2,3 millioner av disse er utstasjonerte arbeidere og 1,4 millioner er grensekryssende arbeidstakere, noe som er økning på 40 prosent siden 2006.
Det at folk kan bevege seg fritt, studere eller arbeide hvor de vil innenfor EU/EØS område åpner enorme muligheter for mange mennesker. Fri flyt av arbeidskraft har også ført til en rekke utfordringer, spesielt etter 2004 og 2007 da EU utvidet seg østover. I mange bransjer opplever vi stadig at arbeidstakere blir grovt utnyttet. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et stort problem og en samlet norsk og europeisk fagbevegelse har krevd iverksettelse av tiltak.
I sin tale om EUs tilstand i september 2017 lanserte Presidenten i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, nokså overraskende, tanker om et nytt europeisk inspeksjons- og håndhevingsorgan.
– Vi bør forvisse oss om at alle EU-regler om arbeidskraftens bevegelighet håndheves på lik, enkel og effektivt vis i kraft av et nytt europeisk inspeksjons- og håndhevingsorgan. Det er absurd å ha en tilsynsmyndighet for banker for å holde oppsyn med bankstandarder, men ingen felles arbeidskraftmyndighet som skal sørge for rettferdighet i vårt indre marked. Vi vil opprette en slik myndighet, sa Juncker.
Junckers uttalelse ble i november samme år fulgt opp i EUs sosiale pilar og senere da EU kommisjonen den 13. mars i fjor fremmet et forslag om opprettelsen av EUs arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority – ELA). Forslaget er merket som EØS-relevant og Norge, Island og Liechtenstein, samt Sveits, ble invitert til å delta som observatører.
Det tok ikke lang tid fra Junckers lansering av ELA til at arbeidsgiversiden (Business Europe) i Europa utrykte motstand mot byrået. Blant annet stiller de spørsmål ved “merverdien” byrået vil tilføre, og mener det ikke er behov for noe nytt meklingsinstitutt.
Her i hjemlige trakter var både i Nei til EU og EU/EØS motstandere i fagbevegelsen raskt ute og advarte mot et byrå som vil få overnasjonal myndighet, som ville ha inngripen i arbeidslivsmodellene i de enkelte land og vil kreve endring i lover og tariffavtaler. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum sa at forslaget til arbeidsmarkedsbyrå vil undergrave den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet.
Også Arbeiderpartiet, som da var rystet etter en opprivende ACER-debatt, utrykte en skeptisk og avventende holdning til ELA. Arbeiderpartiet ba regjeringen avklare om ELA kan innebære en svekkelse av norsk evne til selv å regulerer forhold i arbeidslivet, enten gjennom lovverket eller trepartssamarbeidet.
– Hvis arbeidsmarkedsbyrået innebærer en slik svekkelse, mener Arbeiderpartiet at Norge må reservere seg, sa Tajik.
På den andre siden finner man en nærmest samlet Europeisk fagbevegelse som er positiv og som ønsket forslaget velkommen og som mener at ELA er et skritt i riktig retning. Kritikken i denne leiren har vært at ELA er som en «baby uten tenner» og uten reel myndighet til å gripe nok inn i grensekryssende konflikter, sosial dumping og arbeidslivkriminalitet.
Fra partene i arbeidslivet og EU/EØS landene har det vært en nokså unison tilbakemelding om at ELA ikke må svekke partenes autonomi eller gis overnasjonal myndighet, at landene selv må ha råderett til utforming, håndheving av lover og tariffavtaler på nasjonalt nivå. Det er også en klar tilbakemelding om at det ikke vil være behov for noe myndighetsoverføring for at byrået skal få utført sine oppgaver.
Forslaget er nå førstegangsbehandlet i Komiteen for arbeid og sysselsetting (EMPL) i EU-Parlamentet og i Rådet for den europeiske unionog blir i disse dager forhandlet i trilogen mellom delegater fra Kommisjonen, Parlamentet og Rådet.
Det er forventet at resultatet av forhandlingene vil foreligge i midten av februar og blir oversendt til plenumsbehandling i EU Parlamentet. Målet er at ELA er operativ i løpet av 2019.
Går man nærmere inn og leser både EU-parlamentets og Rådets posisjon til triologforhandlingene om EUs arbeidsmarkedsbyrå så ser jeg liten grunn til bekymring for at resultatet blir et byrå med overnasjonal myndighet og som vil kunne gripe i arbeidslivsmodellene i de enkelte land eller vil kreve endring i lover og tariffavtaler. ELA vil ikke undergrave den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet.
Dette er et tidligere innlegg.