Galematias eller det mest geniale virkemidlet i klimakampen. Hvorfor påtvinge oss kullkraft?

Image Credits: UniversityBlogSpot.

I klimakampen finnes det svært mange virkemiddel. Noen av dem svært merkelig og uforståelige.

Opprinnelsesbevis er en merkelig oppfinnelse

I og med at hele klimakampen er bygd opp på at noen skal betale for sine synder, og andre skal tjene på sine gode handlinger, så blir alt svært kommersielt.

Det merkeligste av alle tiltak heter opprinnelsesbevis. Sikkert mange som ikke vet hva det er. Det høres flott ut, men jeg er nesten fristet til å si det er et offentlig godkjent «svindelprodukt».

Strømmen kan selges to ganger

Jo det er en «genial» ordning som gjør at kraftselskapene kan selge strømmen vår to ganger. Vi nordmenn bor i Norge, de fleste av oss, og her i landet blir nesten all strømmen vår produsert av vannkraft. Ofte sier vi til og selv og andre at vi er stolte av alt det vi har fått ut av vannansamlingen i den norske fjellheimen. I Norge bruker vi nesten bare vannkraft sier vi.

Vi kjøper jo all strømmen vår av strømleverandøren i Norge og tror vi har betalt for ren og fornybar strøm. Det mange ikke vet er at innholdet i strømmen deles i to. Den ene delen er det “rene og fornybare elementet”. Det andre er selve “energi elementet”. Når du kjøper strøm hos leverandøren din er det bare det siste du kjøper. Renheten og fornybarheten selges separat og kalles da opprinnelsesbevis.

Det betyr egentlig at når du har fått strømmen din fra BKK eller andre strømleverandører,  har du fått en strøm som består av den europeiske mixen av de ulike energikildene i Europa. Som kull, atom, vind, gass etc. og de CO2 utslippene som følger med strømproduksjon fra disse kildene.

Som å få merket fjernet fra et merkeprodukt

En tysk direktor derimot, som bor i nærheten av det lokale kullkraftverket, og som har lyst til å ha ren vannkraft og ikke kullkraft på Teslaen sin, han kjøper seg ganske enkelt et norsk opprinnelsesbevis. Han vil da i alle sammenhenger blir å regne som en som kjører på norsk vannkraft.

Dette er som om du kommer inn i en butikk og skal kjøpe en fin gave til kona eller kjæresten. Hun ønsker seg for eksempel en ny væske og du synes det skal være litt ekstra og du kjøper en med Gucchi eller Michael Kors merke på. Den er dyr og du betaler det den koster. Så sier ekspeditøren: «Dessverre jeg må ta av merket. Det vil jeg selge for seg. Væska er like god for det».

Hadde du og kona syns dette var greit?

Slik gjøres med vannkraften vår. Vi kjøper kraft fra det lokale kraftverket og vet det er strøm produsert av vannkraft. Men fordi selskapet selger merket fornybar vannkraft separat, og kaller det for opprinnelsesbevis, så er det en eller annen riking nede i Europa som kjøper «renheten» av kraften. Selv om han kjøper strømmen fra sitt lokale kraftverk produsert på ren kull, er det han som kan smykke seg med å være miljøvennlig og forbruker av fornybar vannkraft. Mens du og resten av det norske folk som kjøper kraft fra det lokale kraftverket blir bokført med den europeiske miksen av all drittkraft.

Fordi merkevaren fornybar strøm er solgt separat som et opprinnelsesbevis.