Mine siste innlegg frå Facebook.
1 dag sidan
Innsiktsfulle ord av
Paal J. Frisvold
15. januar kl. 10:38 ·
For de som er litt lei USA-nyheter -Brexit-avtalen og Norge: David mot Goliat?
Uten olje og gass er britene vår fjerde viktigste handelspartner etter Tyskland, Sverige og Danmark. Handel og samkvem med britene er levebrødet for mange bransjer innen norsk industri og tjenestesektorer.
Brexitavtalens omfang og styringsmodell byr på adskillige utfordringer for Norge. Den vil kunne åpne døren for en lang rekke potensielle konfliktområder uten at vi har noen overnasjonal og nøytral tvisteløsningsmekanisme for å hevde våre interesser og anledning til å håndheve utfallene. At vi vil miste forutsigbarhet er et understatement. Forhandlinger over de neste månedene og antakeligvis årene vil bli avgjørende om norsk-britisk samhandel kan gå like knirkefritt som i dag.
Her er noen av de viktigste problemstillingene:
Brexitavtalen mellom EU og UK består av flere samarbeidsområder. Først og fremst frihandelsavtalen, som gir britene og EU-landene gjensidige adgang til hverandres markeder uten toll-barrierer eller kvoter. Allerede her får Norge et problem da vi ikke ønsker å inkludere handel med landbruksvarer og ikke tillate britisk fiske i norske farvann. Britene ønsker å selge både landbruksvarer og bearbeidede sådanne i Norge som kjøtt, ost, pizza og syltetøy, uten toll eller kvoter. Til gjengjeld kan britene åpne opp for tollfri import av norsk sjømat, dersom ikke skotske lakseoppdrettere setter seg på bakbena. Her kommer den klassiske konflikten mellom sjømat og landbruk inn, hvor vi har lært å leve med å videreforedle norsk laks i EU-landene (og eksportere inntekter og arbeidsplasser) mot å opprettholde skyhøye tollbarrierer på landbruksvarer. Et kompromiss mellom landbruk og sjømat vil presse seg frem og antakelig ikke by på store utfordringer.
Problemene i frihandelsavtalen ligger i det regulatoriske samarbeidet, som miljø, helse, sikkerhet og særlig statsstøtte og konkurransepolitikk. Norske eksportører vil måtte forholde seg til nye krav til dokumentasjon av bl.a. sertifiseringsrutiner og varemerking. Avtaleteksten på dette området er full av ambiguiteter som at partene skal «respektere hverandres regler» og «legge til rette for tett samarbeid.» Det er ordlyd vi ser igjen i WTO-samarbeidet og som benyttes i bilaterale handelsavtaler med langt mindre handel. Problemet er fraværet av klare henvisninger til respekt for konkrete rettsakter, slik EØS-avtalen inneholder. I tillegg finnes det ingen institusjonell overnasjonal tvisteløsningsmekanisme, slik EU- og EØS-samarbeidet har, men i stedet et internasjonalt panel uten referanse til EU-retten. Siden Norge ble en del av EØS, har vi løst en rekke svært vanskelige problemstillinger mellom UK og Norge via EU- og EØS-institusjonene som da britene ville stenge adgang for norske supplybåter fra britisk sokkel. Britisk industris motvillige etterlevelse av EUs forurensingslovgivning er et annet eksempel, hvor EUs regelverk tvang britene til å kutte utslipp av bl.a. svovel og nitrogenforbindelser som ledet til sur nedbør i norsk natur.
Takket være EUs beslutningsmekanisme, med kvalifisert flertall, har britenes motstand mot kostbare miljøtiltak blitt nedstemt under hver forhandlingsrunde i EU.
Statsstøtte er et annet viktig område for norsk industris britiske konkurrenter. Regjeringen i London har ved flere anledninger uttalt at de ønsker å legge til rette for bedre konkurransedyktighet for britisk industri ved å gi egne støttetiltak, som i dag er forbudt i EU. Også her er teksten ambivalent og forvirrende. På den ene side kan ulovlig statsstøtte kunne bli «prøvd» i nasjonale domstoler, og på den andre siden skal partene kunne ty til en akselerert tvisteløsningsprosess. I tillegg skal EU og UK kunne innføre handelsrestriksjoner ved brudd og avvik på statsstøtte andre regulative områder. Det her hunden ligger begravet. Egne parallelle ordninger mellom Norge og Storbritannia kan bli svært omfattende og ressurskrevende. Å ta britene til WTO vil by på årelange prosesser. Her vil real- og maktpolitikk komme inn i bildet hvor det lett kan oppstå en David- mot Goliatsituasjon.
Uten felles EU-lovgivning for konkurransepolitikk og markedsadgang spørs det om norsk gass vil kunne få like gode vilkår. Det gjelder også for eksport av norsk fornybar energi via kabler til Storbritannia, hvor vi vet Norge kjempet hardt for å komme inn under britiske incentivordninger, slik EU garanterte for.
Anerkjennelse av utdanning og yrkes-kvalifikasjoner, arbeidstillatelse og mange andre områder vil også bidra til langt mindre forutsigbarhet for norske samkvem med britene.
I ys av det omfattende institusjonelle samarbeidet og de omfattende tvisteløsningsmekanismene mellom EU og UK, med over femten komiteer, kan det bli svært ressurskrevende for norsk forvaltning, som allerede sliter med å henge med i svingene i EØS-avtalen. Vi må også regne med større kamp om EUs oppmerksomhet i Brussel, når vi ofte vil måtte stille oss bak britene i køen.
Alt i alt står norsk økonomi og forvaltning overfor en stor og krevende oppgave fremover. Det vil kreve kløkt og tålmodighet, og antakeligvis ikke så rent lite handelspolitisk nytenkning. ... Vis meirVis midre
2 dagar sidan
Djevelen ligger i detaljene sies det. Britisk bilindustri roper nå varsko fordi det i den nye handelsavtaler med EU er tatt inn et punkt som sier at innen 2027 skal alle bilbatteri som skal brukes i el-biler være produsert enten i EU eller UK om man vil unngå straffetoll på 10 prosent. Med manglende investeringslyst i UK innen batteri sektoren, en økende andel av el-biler og 10 prosent toll, frykter bilindustrien at dette kan ramme den sterkt ... Vis meirVis midre

Inside the industry: Why rule of origin is a Brexit time bomb | Autocar
autocar.co.uk
EV batteries sourced from abroad could be subject to a 10% tariff, spelling trouble for cars assembled in UK3 dagar sidan
Fergeruter fra Irland til UK legges ned. Nye åpnes til Frankrike. Alt på grunn av økt plunder og heft med den nye handelsavtalen.
«Increased bureaucracy around customs and regulatory checks has forced Irish companies to avoid the British “landbridge” route, traditionally the fastest and cheapest way to and from mainland Europe, and to look to transport goods on the direct ferries with mainland Europe.
The number of ferry services running between Rosslare, the closest port to mainland Europe, and the continent has more than quadrupled on last year to meet the post-Brexit demand.
Paul Grant, Stena Line’s Irish Sea trade director told RTÉ Radio One’s The Business show that the operator’s freight volumes between Ireland and the UK are down 60 per cent so far this year.» ... Vis meirVis midre
Ferry firms offer new Ireland to France sailings due to Brexit delays
irishtimes.com
Stena Line offers new weekend service, Brittany Ferries sailing will operate on Monday4 dagar sidan
Det gikk ikke lang tid før angrepene på arbeidstida startet. Faktisk tidligere enn jeg hadde trodd. Labour og den britiske fagbevegelsen gremmes. Det var dette de visste ville komme når beskyttelsen EU ga ble borte. ... Vis meirVis midre

48-hour week could be scrapped under ‘plans to rip up worker protections’
independent.co.uk
Labour says leaked proposals a ‘disgrace’ but business secretary insists government will not water down standards11 månadar sidan
Når Statoil svikter meg, svikter jeg Statoil. Vi klarer oss godt uten dere. ... Vis meirVis midre
2 år sidan
Imøtegår her Nei til EU lederen som hevder at bekymringene britene føler over å måtte forlate EU uten noen avtale, kan kalles hysteri. ... Vis meirVis midre
«Brexit – all grunn til bekymring»
frifagbevegelse.no
Kathrine Kleveland skjønner ikke hvor viktig det er med gode handelsrelasjoner mellom land, hevder Leif Sande (Ap).2 år sidan
Ille ... Vis meirVis midre
«Vi bygger ned norsk natur i et tempo som aldri før – i miljøets navn»
aftenbladet.no
GJESTEKOMMENTAR: Vi bygger ned norsk natur i et tempo vi aldri har vært vitne til før. I miljøets navn.2 år sidan
Godt spørsmål som stilles av Jan Strømme ... Vis meirVis midre

Hvordan kan noen tro at EU kan gi oss bedre betingelser enn sine egne medlemsland ?
leifsande.no
Kronikk av Jan B. M. Strømme2 år sidan
Nå går det rette veie. Stort flertall for EØS og økende tilslutning til EU. Ikke rart nei til eu lederen ikke liker det. ... Vis meirVis midre
Rekordmange ville stemt ja til EØS-avtalen i en folkeavstemning
frifagbevegelse.no
Oppslutningen om EØS-avtalen er på vei opp, ifølge en ny måling. Samtidig er EU-motstanden mindre enn på lenge.2 år sidan
Jeg synes regjeringen er for tafatt i kampen mot sosial dumping. Se innlegget mitt fra Stortingsdebatten. ... Vis meirVis midre
2 år sidan
Leif Sande ... Vis meirVis midre
2 år sidan
Senterpartiet ypper til ny «krig» med Kina. De skal holdes ute fra Norge mens oljefondet allerede har passert 200 milliarder i norske investeringer i Kina. I tillegg kommer at norske bedrifter har investert mer i Kina enn kinesiske i Norge. Kinesiske eiere har vist seg å være gode og ikke minst sterke eiere. Når vi nå endelig har klart å fått et slik noenlunde bra forhold til kineserne, er forslaget fra Senterpartiet uklokt om ikke tanken er å gjøre oss enda mer avhengig av EU. Kina er WTO medlem og skal behandles som andre handelspartnere. Legger vi tilrette for sterkere Statlig eierskap unngår vi at industrien vår kjøpes opp av utenlands storkapital. ... Vis meirVis midre

Sp vil begrense kinesisk eierskap i Norge
abcnyheter.no
Trygve Slagsvold Vedum er bekymret for kinesernes inntog i Norge. Nå ber han om bedre sikring av nasjonalt eierskap.3 år sidan
– Dette er det beste beviset vi kan få på at det er en vesentlig forskjell mellom EØS avtalen og en handelsavtale. Da regner jeg med at Nei-til EU og lignende organisasjoner forstår at EØS avtalen er vesentlig forskjellig fra alle andre avtaler EU har, sier Sunde. ... Vis meirVis midre
EU bekrefter: Norge får unntak for toll på stålprodukter
dn.no
Handelskrigen mellom USA og Kina har skapt usikkerhet om hvorvidt stål blir rammet, nå bekrefter EU at det blir gjort et unntak for Norge på toll for stålprodukter&period...3 år sidan
Det er ikke for sent å snu. Folk må da få vite hva de skal få stemme på. ... Vis meirVis midre

Marchers demand final Brexit deal vote
bbc.com
Tens of thousands of people march in London on the second anniversary of the vote to leave the EU.3 år sidan
Vetoretten må ikke misbrukes. ... Vis meirVis midre
3 år sidan
EU parlamentet markere seg i forhold til transportarbeiderne i Europa. ... Vis meirVis midre
Prosperis oppdaterte framsidebiletet sitt.
3 år sidan
Bilde er tatt av mdemon ... Vis meirVis midre
3 år sidan
Finn Langeland i Norsk Industri bekymrer seg for utviklingen. Ikke vanskelig å være enig. ... Vis meirVis midre
3 år sidan
Det er mange ting som vil skje om vi melder oss ut av EØS som vi ikke tenker på i det daglige. ... Vis meirVis midre