Siste kommentarar frå Facebook

Mine siste innlegg frå Facebook.

1 dag sidan

Innsiktsfulle ord av
Paal J. Frisvold
15. januar kl. 10:38 ·
For de som er litt lei USA-nyheter -Brexit-avtalen og Norge: David mot Goliat?
Uten olje og gass er britene vår fjerde viktigste handelspartner etter Tyskland, Sverige og Danmark. Handel og samkvem med britene er levebrødet for mange bransjer innen norsk industri og tjenestesektorer.
Brexitavtalens omfang og styringsmodell byr på adskillige utfordringer for Norge. Den vil kunne åpne døren for en lang rekke potensielle konfliktområder uten at vi har noen overnasjonal og nøytral tvisteløsningsmekanisme for å hevde våre interesser og anledning til å håndheve utfallene. At vi vil miste forutsigbarhet er et understatement. Forhandlinger over de neste månedene og antakeligvis årene vil bli avgjørende om norsk-britisk samhandel kan gå like knirkefritt som i dag.
Her er noen av de viktigste problemstillingene:
Brexitavtalen mellom EU og UK består av flere samarbeidsområder. Først og fremst frihandelsavtalen, som gir britene og EU-landene gjensidige adgang til hverandres markeder uten toll-barrierer eller kvoter. Allerede her får Norge et problem da vi ikke ønsker å inkludere handel med landbruksvarer og ikke tillate britisk fiske i norske farvann. Britene ønsker å selge både landbruksvarer og bearbeidede sådanne i Norge som kjøtt, ost, pizza og syltetøy, uten toll eller kvoter. Til gjengjeld kan britene åpne opp for tollfri import av norsk sjømat, dersom ikke skotske lakseoppdrettere setter seg på bakbena. Her kommer den klassiske konflikten mellom sjømat og landbruk inn, hvor vi har lært å leve med å videreforedle norsk laks i EU-landene (og eksportere inntekter og arbeidsplasser) mot å opprettholde skyhøye tollbarrierer på landbruksvarer. Et kompromiss mellom landbruk og sjømat vil presse seg frem og antakelig ikke by på store utfordringer.
Problemene i frihandelsavtalen ligger i det regulatoriske samarbeidet, som miljø, helse, sikkerhet og særlig statsstøtte og konkurransepolitikk. Norske eksportører vil måtte forholde seg til nye krav til dokumentasjon av bl.a. sertifiseringsrutiner og varemerking. Avtaleteksten på dette området er full av ambiguiteter som at partene skal «respektere hverandres regler» og «legge til rette for tett samarbeid.» Det er ordlyd vi ser igjen i WTO-samarbeidet og som benyttes i bilaterale handelsavtaler med langt mindre handel. Problemet er fraværet av klare henvisninger til respekt for konkrete rettsakter, slik EØS-avtalen inneholder. I tillegg finnes det ingen institusjonell overnasjonal tvisteløsningsmekanisme, slik EU- og EØS-samarbeidet har, men i stedet et internasjonalt panel uten referanse til EU-retten. Siden Norge ble en del av EØS, har vi løst en rekke svært vanskelige problemstillinger mellom UK og Norge via EU- og EØS-institusjonene som da britene ville stenge adgang for norske supplybåter fra britisk sokkel. Britisk industris motvillige etterlevelse av EUs forurensingslovgivning er et annet eksempel, hvor EUs regelverk tvang britene til å kutte utslipp av bl.a. svovel og nitrogenforbindelser som ledet til sur nedbør i norsk natur.
Takket være EUs beslutningsmekanisme, med kvalifisert flertall, har britenes motstand mot kostbare miljøtiltak blitt nedstemt under hver forhandlingsrunde i EU.
Statsstøtte er et annet viktig område for norsk industris britiske konkurrenter. Regjeringen i London har ved flere anledninger uttalt at de ønsker å legge til rette for bedre konkurransedyktighet for britisk industri ved å gi egne støttetiltak, som i dag er forbudt i EU. Også her er teksten ambivalent og forvirrende. På den ene side kan ulovlig statsstøtte kunne bli «prøvd» i nasjonale domstoler, og på den andre siden skal partene kunne ty til en akselerert tvisteløsningsprosess. I tillegg skal EU og UK kunne innføre handelsrestriksjoner ved brudd og avvik på statsstøtte andre regulative områder. Det her hunden ligger begravet. Egne parallelle ordninger mellom Norge og Storbritannia kan bli svært omfattende og ressurskrevende. Å ta britene til WTO vil by på årelange prosesser. Her vil real- og maktpolitikk komme inn i bildet hvor det lett kan oppstå en David- mot Goliatsituasjon.
Uten felles EU-lovgivning for konkurransepolitikk og markedsadgang spørs det om norsk gass vil kunne få like gode vilkår. Det gjelder også for eksport av norsk fornybar energi via kabler til Storbritannia, hvor vi vet Norge kjempet hardt for å komme inn under britiske incentivordninger, slik EU garanterte for.
Anerkjennelse av utdanning og yrkes-kvalifikasjoner, arbeidstillatelse og mange andre områder vil også bidra til langt mindre forutsigbarhet for norske samkvem med britene.
I ys av det omfattende institusjonelle samarbeidet og de omfattende tvisteløsningsmekanismene mellom EU og UK, med over femten komiteer, kan det bli svært ressurskrevende for norsk forvaltning, som allerede sliter med å henge med i svingene i EØS-avtalen. Vi må også regne med større kamp om EUs oppmerksomhet i Brussel, når vi ofte vil måtte stille oss bak britene i køen.
Alt i alt står norsk økonomi og forvaltning overfor en stor og krevende oppgave fremover. Det vil kreve kløkt og tålmodighet, og antakeligvis ikke så rent lite handelspolitisk nytenkning. ... Vis meirVis midre