Skip to content

Om vær og vind i ny og ne

Om vær og vind i ny og ne

Kategori: Klima, karbon, fangst- og lagring.

Leif Sande, LO-kongress 2013
2. august 2019 Sande Leif

EUs ren energi pakke viktig for verdens klima – nei partier allerede på banen for at Norge skal gå mot.

Les mer
26. juni 2019 Leif Sande og Idar Martin Herland

Klimautfordringen i Norge er «kvikk fiks» om man vil. Hva med å bli bli karbonnøytrale før tiden.

Les mer
30. mars 2019 Tor Fjelldal

Vindkraft: norsk vindkraftutbygging på land redder ikke klimaet, men dreier seg kun om profitt.

Les mer
19. mars 2019 Leif Sande og Idar Martin Herland

Olje for klima – heller redde verden enn symbolpolitikk.

Les mer
2. oktober 2018 Are Tomasgard

Redusert norsk oljeproduksjon kan gi høyere globale CO2 utslipp

Les mer
16. mai 2018 Are Tomasgard

Været blir villere og våtere. Disse tiltakene må gjøres for å styre fremtidens storflommer i vannveiene fra fjell til sjø.

Les mer
4. mai 2018 Idar Martin Herland

Plast – Alle selskaper må forstå at «å grise» vil straffe seg selv om de flagger ut.

Les mer
2. desember 2017 Are Tomasgard

Ikke la den norske industrislekta dø ut.

Les mer
18. september 2017 Sande Leif

Miljøbevegelsen koser seg, men to graders målet svinner hen.

Les mer
Mongstad, kai 1 og 7
26. juli 2017 Sande Leif

Frekk Ove Tellevik. Kor vil du ha hydrogenfabrikk og landanlegg for CO2-deponi?

Les mer
29. juni 2017 Sande Leif

Arbeiderpartiet vil gi CO2 aktivitet til Hordaland – Frp vil strupe den

Les mer
Frode Alfheim - Landsmøte 2017
21. juni 2017 Frode Alfheim

Regjeringen har gjort alt de kan for å øke kraftprisene til norske forbrukere.

Les mer
Hydro Husnes
7. juni 2017 Sande Leif

Arbeidsplasser trues. Regjeringen vil nekte industrien støtte til å fjerne CO2.

Nok engang har Høyre og Frp gjort en endring som vil slå svært negativt ut for industrien.

Les mer
Avfallssug - Avfallshåndtering i Bergen
22. mai 2017 Lise Kolberg

Offentlig sektor bidrar med innovative løsninger for avfallshåndtering

Kommunene i Bergensområdet har gått foran og utviklet bossnettet, noe som har gitt Bergen by et fremtidsrettet innsamlingssystem for avfall.

Les mer
Staten må bidra med mer, slik at bompengene blir lavere
26. april 2017 Sande Leif

Landsmøtet sier nei til sosial dumping og økte strømpriser.

Her beveges Norge fremover med sjumilskritt. Et meget ambisiøst program.

Les mer

Innleggnavigasjon

1 2 Next Posts»

Arkiv

Abonner på nyhetsbrevet

Fyll inn e-postadressa di i feltet under, og få oppdatering om nye innlegg.

  • Ni EU land protesterer på EUs mobilitetspakke om bedre vilkår for sjåfører i transportnæringen.
    24. februar 2020 Sande Leif
  • Når EU snakker, lytter Silicon Valley.
    21. februar 2020 Sande Leif
  • Personvernet til britene blir dårligere etter Brexit.
    20. februar 2020 Sande Leif
  • Britene vil selv ta lavlønnsjobbene mens utlendinger skal få de best betalt jobbene.
    19. februar 2020 Sande Leif

Kommentarar frå Facebook

Prosperis

1 dag sidan

Prosperis

Innsiktsfulle ord av
Paal J. Frisvold
15. januar kl. 10:38 ·
For de som er litt lei USA-nyheter -Brexit-avtalen og Norge: David mot Goliat?
Uten olje og gass er britene vår fjerde viktigste handelspartner etter Tyskland, Sverige og Danmark. Handel og samkvem med britene er levebrødet for mange bransjer innen norsk industri og tjenestesektorer.
Brexitavtalens omfang og styringsmodell byr på adskillige utfordringer for Norge. Den vil kunne åpne døren for en lang rekke potensielle konfliktområder uten at vi har noen overnasjonal og nøytral tvisteløsningsmekanisme for å hevde våre interesser og anledning til å håndheve utfallene. At vi vil miste forutsigbarhet er et understatement. Forhandlinger over de neste månedene og antakeligvis årene vil bli avgjørende om norsk-britisk samhandel kan gå like knirkefritt som i dag.
Her er noen av de viktigste problemstillingene:
Brexitavtalen mellom EU og UK består av flere samarbeidsområder. Først og fremst frihandelsavtalen, som gir britene og EU-landene gjensidige adgang til hverandres markeder uten toll-barrierer eller kvoter. Allerede her får Norge et problem da vi ikke ønsker å inkludere handel med landbruksvarer og ikke tillate britisk fiske i norske farvann. Britene ønsker å selge både landbruksvarer og bearbeidede sådanne i Norge som kjøtt, ost, pizza og syltetøy, uten toll eller kvoter. Til gjengjeld kan britene åpne opp for tollfri import av norsk sjømat, dersom ikke skotske lakseoppdrettere setter seg på bakbena. Her kommer den klassiske konflikten mellom sjømat og landbruk inn, hvor vi har lært å leve med å videreforedle norsk laks i EU-landene (og eksportere inntekter og arbeidsplasser) mot å opprettholde skyhøye tollbarrierer på landbruksvarer. Et kompromiss mellom landbruk og sjømat vil presse seg frem og antakelig ikke by på store utfordringer.
Problemene i frihandelsavtalen ligger i det regulatoriske samarbeidet, som miljø, helse, sikkerhet og særlig statsstøtte og konkurransepolitikk. Norske eksportører vil måtte forholde seg til nye krav til dokumentasjon av bl.a. sertifiseringsrutiner og varemerking. Avtaleteksten på dette området er full av ambiguiteter som at partene skal «respektere hverandres regler» og «legge til rette for tett samarbeid.» Det er ordlyd vi ser igjen i WTO-samarbeidet og som benyttes i bilaterale handelsavtaler med langt mindre handel. Problemet er fraværet av klare henvisninger til respekt for konkrete rettsakter, slik EØS-avtalen inneholder. I tillegg finnes det ingen institusjonell overnasjonal tvisteløsningsmekanisme, slik EU- og EØS-samarbeidet har, men i stedet et internasjonalt panel uten referanse til EU-retten. Siden Norge ble en del av EØS, har vi løst en rekke svært vanskelige problemstillinger mellom UK og Norge via EU- og EØS-institusjonene som da britene ville stenge adgang for norske supplybåter fra britisk sokkel. Britisk industris motvillige etterlevelse av EUs forurensingslovgivning er et annet eksempel, hvor EUs regelverk tvang britene til å kutte utslipp av bl.a. svovel og nitrogenforbindelser som ledet til sur nedbør i norsk natur.
Takket være EUs beslutningsmekanisme, med kvalifisert flertall, har britenes motstand mot kostbare miljøtiltak blitt nedstemt under hver forhandlingsrunde i EU.
Statsstøtte er et annet viktig område for norsk industris britiske konkurrenter. Regjeringen i London har ved flere anledninger uttalt at de ønsker å legge til rette for bedre konkurransedyktighet for britisk industri ved å gi egne støttetiltak, som i dag er forbudt i EU. Også her er teksten ambivalent og forvirrende. På den ene side kan ulovlig statsstøtte kunne bli «prøvd» i nasjonale domstoler, og på den andre siden skal partene kunne ty til en akselerert tvisteløsningsprosess. I tillegg skal EU og UK kunne innføre handelsrestriksjoner ved brudd og avvik på statsstøtte andre regulative områder. Det her hunden ligger begravet. Egne parallelle ordninger mellom Norge og Storbritannia kan bli svært omfattende og ressurskrevende. Å ta britene til WTO vil by på årelange prosesser. Her vil real- og maktpolitikk komme inn i bildet hvor det lett kan oppstå en David- mot Goliatsituasjon.
Uten felles EU-lovgivning for konkurransepolitikk og markedsadgang spørs det om norsk gass vil kunne få like gode vilkår. Det gjelder også for eksport av norsk fornybar energi via kabler til Storbritannia, hvor vi vet Norge kjempet hardt for å komme inn under britiske incentivordninger, slik EU garanterte for.
Anerkjennelse av utdanning og yrkes-kvalifikasjoner, arbeidstillatelse og mange andre områder vil også bidra til langt mindre forutsigbarhet for norske samkvem med britene.
I ys av det omfattende institusjonelle samarbeidet og de omfattende tvisteløsningsmekanismene mellom EU og UK, med over femten komiteer, kan det bli svært ressurskrevende for norsk forvaltning, som allerede sliter med å henge med i svingene i EØS-avtalen. Vi må også regne med større kamp om EUs oppmerksomhet i Brussel, når vi ofte vil måtte stille oss bak britene i køen.
Alt i alt står norsk økonomi og forvaltning overfor en stor og krevende oppgave fremover. Det vil kreve kløkt og tålmodighet, og antakeligvis ikke så rent lite handelspolitisk nytenkning.
... Vis meirVis midre

Vis på Facebook

Prosperis

2 dagar sidan

Prosperis

Djevelen ligger i detaljene sies det. Britisk bilindustri roper nå varsko fordi det i den nye handelsavtaler med EU er tatt inn et punkt som sier at innen 2027 skal alle bilbatteri som skal brukes i el-biler være produsert enten i EU eller UK om man vil unngå straffetoll på 10 prosent. Med manglende investeringslyst i UK innen batteri sektoren, en økende andel av el-biler og 10 prosent toll, frykter bilindustrien at dette kan ramme den sterkt ... Vis meirVis midre

Inside the industry: Why rule of origin is a Brexit time bomb | Autocar

autocar.co.uk

EV batteries sourced from abroad could be subject to a 10% tariff, spelling trouble for cars assembled in UK
Vis på Facebook

Vis fleire kommentarar

  • Personvern og informasjonskapslar
WordPress Theme: Maxwell by ThemeZee.